Unio avviser å øke aldersgrensen i staten til 72 år

Regjeringen foreslår dette i et høringsnotat Unio nå har besvart.

- Forslaget kommer et par tiår for tidlig. Foreløpig er det viktigere å legge til rette for at ansatte i 60-åra står lenger i arbeid og at vi unngår uverdige avganger, sier Orskaug.

Forslaget er en oppfølging av regjeringsplattformen og regjeringens ønske om likhet med arbeidsmiljølovens aldersgrense, som ble økt til 72 år for noen år siden.

- Sammenlikningen med aldersgrensen i arbeidsmiljøloven halter, sier Orskaug og utdyper:

- Når denne grensen ble økt fra 70 til 72 år valgte halvparten av virksomhetene i privat sektor å ha bedriftsintern aldersgrense på 70 år. I tillegg er aldersgrensen i kommunesektoren og i sykehusene 70 år. Samlet har med andre ord et stort flertall en aldersgrense på 70 år i dag. Grensen på 72 år i privat sektor bør reverseres.

Regjeringen argumenterer også med at ansatte etter hvert må jobbe lenger for å kompensere for levealdersjusteringen.

- En arbeidstaker som er født i 1973 vil ved 68 år kunne oppnå en kompensasjon med ny offentlig tjenestepensjon på 66 prosent, sier Unios sjeføkonom.

Unio skriver i høringssvaret at en heving av øvre aldersgrense i staten til 72 år kan innebære alvorlige negative konsekvenser både for statlige virksomheter og ansatte, og viser her blant annet til Sysselsettingsutvalget som nylig har uttalt det samme. Også Sysselsettingsutvalget går inn for å sette aldersgrensen i arbeidsmiljøloven tilbake til 70 år.

- Det er viktig at vi unngår uverdige og konfliktfylte avganger fra arbeidslivet og unødige prosesser i den forbindelse, sier Orskaug.

Unio avviser ikke at det skal være mulig å jobbe etter 70 år i staten. Noen yrkesgrupper i Unio ønsker dette, og dagens regelverk er ikke til hinder for det.

- Med litt velvilje kan enkelte statlige arbeidsgivere praktisere dette regelverket litt mindre strengt enn det de gjør i dag og oppnå mye av det samme som intensjonen i høringsnotatet, sier Erik Orskaug.  

Les Unios høringssvar her