UiO - Det humanistiske fakultet

UiOs nye Exphil-pensum løfter de store spørsmålene om kunnskap

Del

Boka alle UiO-studenter må gjennom er klar i ny utgave. Nå håper forfatterne at de nye studentene skal få taket på kritisk tenkning og skjønne poenget med å lese gamle tekster.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Platon, Sokrates, Aristoteles, Kant, Descartes. Uansett om du studerer informatikk, jus eller språk, må du først stifte bekjentskap med disse gamle filosofene. Men hvorfor? I den rykende ferske pensumboka Vite, være, gjøre skal studentene lese tekster fra gamle greske kjenninger, men også sette seg inn i ny filosofi og kritiske perspektiver på etikk og vitenskap. Aller viktigst: De skal tenke om kunnskap. 

– Vi så at studentene ikke skjønte hvorfor de måtte lese det vi ba dem om, rent bortsett fra at det var kjente navn. Vi ville få frem hvorfor det er interessant å tenke på et spørsmål, enten det blir aktualisert av Platon eller en biolog fra vår egen tid, sier Ingvild Torsen, førsteamanuensis i filosofi.  

Sammen med kollegaene Sebastian Watzl og Herman Cappelen har hun redigert og skrevet boka, som tas i bruk av vårens Exphil-studenter i disse dager. 

– Den aller viktigste motivasjonen vår, var at folk skal se at Exphil er interessant og relevant. Når de leser gamle originaltekster, så skal de skjønne hva som er vitsen med å tenke gjennom de spørsmålene som stilles, sier Torsen. 

Organisert rundt spørsmål 

Exphil endres stadig. Fra det først ble introdusert som en bred innføring i ulike universitetsfag ved Københavns Universitet i 1675, til først og fremst å være en forberedende prøve i filosofi på 1900-tallet, og til at temaene logikk og psykologi først ble valgfrie, for så å bli fjernet fra pensum i 1983. Ved UiO er Exphil i dag et emne på 10 studiepoeng som er obligatorisk for alle som vil ta en bachelorgrad. 

De to bøkene som nå erstattes har vært i bruk siden 2003, med noen revisjoner underveis. Torsen understreker at det finnes flere gode måter å gi studentene det emnebeskrivelsen lover: en innføring i temaer i filosofi- og vitenskapshistorie og etikk.  

– Vi kunne ha valgt å lage en kronologisk, idehistorisk gjenfortelling. Men det mener vi ikke går an å gjøre på en faglig god måte, når det er 10 studiepoeng, sier hun.  

I Oslo har pensum de siste tjue årene basert seg på originaltekster. Slik er det også i den nye boka, som er tematisk organisert rundt tre hovedspørsmål: 

  • Hva vil det si å vite?  

  • Hva vil det si å være? 

  • Hva bør vi gjøre? 

Tekster fra Platon og Aristoteles er med, du møter Kants opplysningsideal om å tenke selv, men får også høyaktuelle tekster om kunnskapsresistens i vår tid. 

– Den er problemorientert, og løfter Exphils spørsmål og temaer på en ny måte, sier Torsen. 

– Dagens problem er jo at vi har masse kunnskap, men at den ikke «virker». Spørsmål om kunnskap er derfor viktige politisk, både i vår vitenskapstradisjon og i det opplyste demokrati.  

Mer mangfold, men ikke en brannfakkel 

De seneste årene har filosofifaget blitt anklaget for å ha et kvinneproblem, på grunn av den lave kvinneandelen ved landets læresteder, men også etter at NTNU fikk en ny lærebok i Exphil i 2019. Samme år begynte en større debatt om avkolonisering av akademia, hvor flere stemmer problematiserte hvilket kunnskapssyn studentene sitter igjen med når alle forfatterne på pensum er hvite, vestlige menn.  

Den nye Exphil-boka er ikke et direkte svar på disse debattene, men Torsen mener den likevel løser noen av problemene som finnes. 

– Når du legger opp boka slik vi har gjort, tematisk i stedet for kronologisk, er det ikke vanskelig å finne kvinnelige stemmer å inkludere på pensum, sier Torsen. 

Redaktørene er stolte av at mange av tekstene er skrevet av kvinnelige forfattere, men vil ikke at det skal tolkes som at identitetspolitikken har kommet til Exphil.  

– Det blir en feil representasjon av det vi har gjort og den boka studentene får.  

Hva er vestlig kultur? 

Men med kunnskapen fra boka under beltet, vil studentene rustes til å forstå og delta i diskusjoner om kunnskapsproduksjon, makt, identitet og politikk.  

– Når vi har med den feministiske filosofen Alison Jaggars tekst «Kunnskap og kjærlighet» om hvorvidt fornuft ekskluderer følelser når man driver med kunnskapsproduksjon, er det ikke fordi det skal klistres på en kvinne på slutten av en kronologi. Det er fordi dette er helt sentrale spørsmål vi som driver med forskning på universitetet, både studenter og ansatte, burde stille oss, sier Torsen. 

Den som leter etter ikke-vestlige stemmer, vil riktignok bli skuffet. De fleste tenkerne kommer fra en nordamerikansk eller europeisk kontekst. Men hva vil det si? Torsen og medforfatterne lar den britisk-ghanesiske filosofen Kwame Anthony Appiah svare. 

– Appiahs tekst «Kultur» fra boka The Lies that Bind handler nettopp om hva vestlig kultur er. Vi mener det er helt sentralt for Exphil: å reflektere over hva det vil si å være en arvtager av vestlig kultur. Det blir nærmest som et etterord for hele prosjektet. 

Lav terskel for alle studenter

Å skulle lese tekster skrevet i en annen tid, henvendt til helt andre enn Generasjon Z – ungdommene som er konstant påkobla all verdens kunnskap gjennom sosiale medier, er krevende. Forfatterne vil ikke miste noen av lasset og har derfor skrevet innledninger til hvert kapittel som skal hjelpe studentene forstå originaltekstenes hovedpoeng og hvorfor de er viktige. 

– Vi har prøvd å holde det enkelt, såpass at noen kanskje vil synes at introduksjonene våre grenser til det platte. Men inngangsporten skal være så bred at alle mulige studenter på UiO skal klare å følge med, sier Ingvild Torsen.  

Hvert kapittel har studiespørsmål, som gjør det lettere å plukke med seg det man trenger til eksamen.  

Torsen og kollegaene er i det hele fornøyd med boka, men tar selvkritikk på et punkt.   

– Den har dessverre blitt mye tjukkere enn vi hadde tenkt – det er jo vanskelige å begrense seg. 

https://www.hf.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2021/nytt-exphil-pensum-lofter-de-store-sporsmalene
Les på UiOs nettsider.

Nøkkelord

Kontakter

Ingvild Torsen
Førsteamanuensis i filosofi, forfatter og medredaktør av boka Vite, være, gjøre.
ingvild.torsen@ifikk.uio.no, 22857850

Bilder

Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Last ned bilde
Foto: UiO.
Foto: UiO.
Last ned bilde

Om UiO - Det humanistiske fakultet

UiO - Det humanistiske fakultet
UiO - Det humanistiske fakultet



http://www.hf.uio.no/

Det humanistiske fakultetet er Noregs største humanioramiljø og eit av dei beste humanistiske fakulteta i Norden. Fakultetet hadde i 2019 rett under 6 000 studentar, 17 bachelorprogram, 22 masterprogram, 15 årseininger og meir enn 60 fag innafor områda språk, kultur, historie, media, litteratur og idéfag.

Følg saker fra UiO - Det humanistiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det humanistiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det humanistiske fakultet

Norske barn føler seg tryggest på nett – og norske foreldre deler mest10.2.2020 12:35:27 CETPressemelding

Forskningsrapporten, som utgis i forbindelse med Safer Internet Day, viser også hvordan antall timer brukt på Internett varierer fra rundt to timer per dag (Sveits) til tre og en halv time (Norge). Denne nye rapporten, EU Kids Online 2020: Survey Results from 19 Countries, kartlegger risiko og muligheter i forbindelse med europeiske barns bruk av Internett. Forskere fra hele Europa har samarbeidet for å gjennomføre en omfattende undersøkelse med 25,101 barn mellom 9 og 16 år i 19 europeiske land.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom