Det viser en undersøkelse fra HR og rekrutteringsselskapet Randstad.

Har ingen klar mening

- Fire av ti ledere har konkludert med at hjemmekontor også vil være en naturlig del av arbeidshverdagen etter pandemien. Nærmere halvparten har ikke en klar mening om spørsmålet, sier administrerende direktør Eivind Bøe i Randstad.

En liten andel på fem prosent krever imidlertid at alle medarbeiderne stiller på arbeidsplassen når smitte-situasjonen tilsier det. Bøe tror at debatten om hjemmekontor kan bli konfliktfylt etterhvert. 

Kulturbygging

- Hjemmekontor har vært som en felles dugnad. Når pandemien er over vil det tvinge seg frem en debatt som kan bli polariserende. Vi hører fra toppledere at det er krevende å administrere medarbeidere som ikke er fysisk tilstede. Rundt halvparten anser faktisk dette som den største problemet ved hjemmekontor, sier Bøe. Toppledere nevner dessuten bekymringer knyttet til kulturbygging, arbeidsmiljø, felleskap og mental helse.

Konfliktnivå som i et tariffoppgjør

- Det er mange nyansatte som det siste året er henvist til hjemmekontor. Det gir ingen lagånd eller fellesskapsfølelse. Derfor tror jeg at diskusjonen om hjemmekontor lett kan få samme konfliktnivå som et tariffoppgjør. Pandemien har herjet med både kulturbygging og fellesskapsfølelse i arbeidslivet, sier Bøe. Han poengterer at hjemmekontor kan stå i direkte motsetning til nettopp det mange toppledere etterspør.

Hjemmekontor fases ut

- I dag består arbeidsmarkedet av et stort antall digitale vesener, og alternativet akkurat nå dårligere. Samtidig tror jeg at de fleste på hjemmekontor ønsker en mer normal arbeidsdag, og da blir hjemmekontoret naturlig faset ut til å bli det samme som før pandemien, sier Bøe.