Taushet og fordømmelse er sentralt for hvordan kurdere i Norge forholder seg til kvinnelig kjønnslemlestelse.
Fredag 12. juni forsvarer Ingvild Bergom Lunde sin doktorgradsavhandling, om kvinnelig kjønnslemlestelse blant kurdere i Norge.

- Stigmaet knyttet til arbeidet mot kvinnelig kjønnslemlestelse, hvis mål er å styrke kvinners og jenters helse og rettigheter, kan være vanskelig å forholde seg til, men det kan også styrke gutters og menns rett til kroppslig integritet, og fremme kvinners rett til seksuell nytelse og lyst, sier Lunde.
Lunde har intervjuet 19 kvinner og 9 menn. Alle er født i kurdiske områder i Iran eller Irak og har bodd mellom 6 og 20 år i Norge.
Kvinnelig kjønnslemlestelse (KLL) var ikke nødvendigvis et problem for enkeltindividet, men ble både fortiet og fremmet som et kurdisk problem. Selv om konservative og tradisjonelle krefter er del av det kurdiske nasjonsbyggingsprosjektet, kan fordømmelse og taushet rundt KLL tolkes som en måte å etablere kurdisk nasjonale interesser innenfor menneskerettigheter, feminisme og likestilling.
Foruten at motstand mot praksisen kunne bli brukt som en del av kurdisk frigjøringskamp og identitetsbygging ble KLL lite snakket om i nære relasjoner, spesielt mellom mor og datter og mellom ektefeller.
I Norge er alle typer KLL forbudt. Kurdiske menn og kvinner i Norge lærer i storsamfunnet at kjønnslemlestede kvinner er seksuelt ødelagt. Inngrepet enkeltindivider har vært utsatt for er ikke alltid så omfattende at det stemmer. Å fordømme praksisen gav partnere en mulighet til å snakke om deres seksuelle relasjon.
Inngrepet gjennomført på kurdiske kvinner skiller seg ikke vesentlig fra omskjæring av gutter. Forskningsdeltagerne satte spørsmålstegn ved at den ene praksisen er fordømt og den andre er tillatt.
Fremtidig forskning om kvinnelig kjønnslemlestelse burde fokusere på seksuelle og psykiske konsekvenser av de mindre inngripende former for kvinnelig kjønnslemlestelse og ta høyde for likhetene mellom gutte- og jenteomskjæring.
Disputas og prøveforelesning foregår digitalt via Zoom. Se kunngjøringen på UiOs nettsier:
Forskningen er gjort under prosjektet Kjønnslemlestelse: Kvinnelig omskjæring blant kurdiske innvandrere i Norge:
Kontakter
Runhild Grønliekommunikasjonsrådgiver
Tel:92246404runhild.gronlie@nkvts.noBilder

Om NKVTS
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om terror, vold og traumatisk stress. Formålet er å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som dette kan medføre. Senterets oppdragsgivere er primært Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet samt Kunnskapsdepartementet. NKVTS er eid av NORCE (Norwegian Research Centre AS) som er et statlig forskningsinstitutt eid av fire norske universiteter.
Følg saker fra NKVTS
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NKVTS på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra NKVTS
Carolina Øverlien blir professor ved Stockholms universitet23.10.2020 11:20:57 CEST | Pressemelding
Samtidig som Carolina Øverlien fortsetter som forskningsleder hos NKVTS, har hun fått opprykk til professor ved Stockholms universitet. Det er takket være hennes mangeårige innsats med forskning på vold i hjemmet, med et særlig blikk for utsatte barn.
Første nasjonale studie: Syriske flyktningers psykiske helse og livskvalitet i Norge20.10.2020 07:00:00 CEST | Pressemelding
Opp mot 90 prosent av syriske flyktninger har opplevd å være i livsfare i tiden før eller under flukten. Det kommer frem i den første landsomfattende flyktningstudien om psykisk helse og livskvalitet blant syriske flyktninger som ankom Norge mellom 2015 og 2017.
Depresjon er svært utbredt blant synshemmede8.10.2020 07:00:00 CEST | Pressemelding
Blinde og svaksynte er to til tre ganger mer utsatt for depressive lidelser enn befolkningen ellers. – Det er særlig dem som mister synet i voksen alder og personer som i tillegg til synshemming også har andre funksjonsnedsettelser som er særlig utsatt for depresjon, sier forsker Audun Brunes.
Norske flyktninger nest best i Norden25.9.2020 07:00:00 CEST | Pressemelding
Flere barn og unge med flyktningbakgrunn gjennomfører videregående skole i Norge enn hva tilfellet er i Danmark og Finland.
– Koronapandemien gjør oss bekymret26.6.2020 12:37:04 CEST | Pressemelding
Det sier forsker Siri Thoresen som i dag legger frem resultater fra en tverrsnittstudie av befolkningen under koronapandemien.
Alle har plikt til å hindre vold11.6.2020 07:45:00 CEST | Pressemelding
Enkelte former for vold eller overgrep er så alvorlige at du har en lovpålagt plikt til å søke å avverge at de skjer. Den avvergingsplikten gjelder for enhver – om du er en privatperson eller en yrkesutøver med taushetsplikt.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom