Én av fire har fortsatt udekkede hjelpebehov etter Pride-terroren

Dette kommer frem i forskningsrapporten som ble overrakt Justis- og beredskapsministeren i dag. Forskningen er utført av NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet og i samarbeid med Støttegruppen 25.juni.

– Terrorangrepet under Oslo Pride 25. juni 2022, var et angrep på samfunnet vårt og våre verdier – og et målrettet angrep på skeive. Studien peker på tydelige behov for langvarig oppfølging, styrket rettsvern og bedre beredskap etter terror og katastrofer, sier Synne Stensland, forskningsleder ved NKVTS og prosjektleder for studien.

Høyt eksponerte

Alle på politiets liste over direkte rammede ble vinteren 2025 invitert til å fortelle om sine erfaringer med oppfølging etter terrorangrepet. Rundt 40 prosent valgte å delta i studien.

– Samlet sett tyder funnene på at de rammede var høyt eksponert for livsfare under angrepet. Et stort flertall av deltagerne rapporterte sterke sanseinntrykk, inkludert lyden av skudd. De flyktet fra gjerningspersonen ved å forsøke å gjemme seg eller løpe, forteller Stensland.

Over halvparten rapporterte at de var vitne til at noen ble skadet eller drept, mens én av ti hjalp noen som var alvorlig skadet. Forskerne ser en klar sammenheng mellom grad av eksponering for livsfare under hendelsen og symptomer på PTSD tre år senere.

Betydelige helseplager og udekkede hjelpebehov

Alle deltagerne i studien ble spurt om sin nåværende psykiske og fysiske helse, samt bruk av rusmidler. Overordnet viser resultatene at mange rammede har betydelige helseplager cirka tre år etter terrorangrepet. Stensland understreker likevel at mange av de rammede klarer seg godt, og at de fleste er tilbake i normal fungering.

– Samtidig ser vi at nesten halvparten fortsatt har behov for hjelp og støtte, og én av fire har udekkede hjelpebehov. Det er særlig knyttet til posttraumatiske stressreaksjoner og relaterte plager som angst, depresjon, søvnvansker og smerter eller rusproblematikk, sier Stensland.

Skeive utsatt for hat og psykisk vold

Majoriteten av deltakerne i studien opplever at samfunnet har endret seg i negativ retning etter 25. juni-terroren. Dette gjelder særlig for skeive deltakere, hvor én av tre har opplevd hat rettet mot egen identitet etter terroren.

Halvparten av de skeive deltakerne sier at de har blitt mer forsiktige med å vise sin skeive identitet etter angrepet, og 40 prosent at de har unngått skeive arrangementer i etterkant. Flere uttrykte at hat mot skeive har blitt mer akseptert i samfunnet etter terroren.

– Det er forferdelig trist. Det betyr at vi fortsatt må stå på for skeives rettigheter og skeiv synlighet. Når man har opplevd å bli forsøkt drept for hvem man er, er det ekstra vondt å oppleve at det samme hatet får større plass i samfunnet, sier Espen Evjenth, leder av Støttegruppa 25. juni.

Truer grunnleggende forutsetninger for samfunnssikkerhet

Stensland forteller at forskerne har utforsket hvilken betydning et slikt terrorangrep har på samfunnssikkerheten. Det har de gjort gjennom å se på dekningsgrad av hjelp, institusjonell tillit og samfunnsdeltagelse. Dette er forhold forskerne skal studere videre.

– Foreløpige analyser tyder på at manglende hjelp med å håndtere PTSD-symptomer etter terrorangrepet, kan true grunnleggende forutsetninger for samfunnssikkerhet. Det samme gjelder manglende vern mot hat og vold, sier Stensland.

Hun mener det er tydelig at Norge mangler en nødvendig rigg for kunnskapsinnhenting fra direkte rammede i tidlig fase etter kriser og katastrofer. En slik rigg er avgjørende for å sikre en behovsbasert katastroferespons, inkludert gode hjelpetiltak og oppfølging over tid.

Fakta om studien

• Den overordnede målsettingen med studien var å belyse utfordringer knyttet til helse, tillit, og samfunnsdeltagelse blant rammede, samt sammenhenger mellom samfunnsrespons, konsekvenser for de rammede og samfunnssikkerheten, over tid.
• Alle på politiets liste over direkte rammede ble invitert til å delta i studien. Datainnsamlingen ble gjennomført fra mars-mai 2025. Deltagerne kunne selv velge om de ville delta i et digitalt videointervju, eller fylle ut et elektronisk spørreskjema på nett.
• Blant de 229 deltagerne i studien var det både personer som identifiserer seg som skeive (62 %), og ikke-skeive. Majoriteten av deltagerne var menn (66 %), og majoriteten var i aldersgruppen 31–50 år (62 %).
• Utført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.
• Gjennomført i samarbeid med Støttegruppa 25. juni.

Last ned og les rapporten her