Sveinung Skule skal lede Kompetansebehovsutvalget

Det norske arbeidsmarkedet og den norske økonomien er i omstilling. Koronakrisen forsterker disse omstillingene.  

- Både ungdommens utdanningsvalg og investeringene i kompetanse for arbeidstakere og ledige må innrettes slik at Norge blir grønnere, mer digitalt og mer produktivt, samtidig som flest mulig kan få en jobb. Kompetansebehovsutvalget får en viktig rolle i å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag slik at vi kan nå disse målene, sier Skule.  

Sveinung Skule er direktør i Kompetanse Norge, direktoratet for kompetansepolitikk, og har en lang karriere innenfor forskning på utdannings- og kompetansepolitikk bak seg. 
 

Viktig kobling mot Kompetanse Norge

Kompetanse Norge jobber for at folk har kunnskap om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden, at det legges til rette for informerte valg om utdanning, og at alle får mulighet til å delta i arbeidslivet. Kompetansebehovsutvalget skal arbeide med å få fram kunnskap om problemstillinger som ligger i kjernen av Kompetanse Norges virksomhet.  

- Å lede utvalget gir gode muligheter for samspill og kunnskapsflyt mellom utvalget og Kompetanse Norge. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har fått jobben med å lede Kompetansebehovsutvalget, sier Sveinung Skule.    

Flere vil søke utdanning fremover

Mange arbeidstakere og bedriftseiere står i en alvorlig situasjon, med skyhøye arbeidsledighets- og permitteringstall som en konsekvens av koronaviruset.  

- Utdannings- og opplæringssystemet fungerer vanligvis som et trekkspill, som demper effektene når tidene er vanskelige på arbeidsmarkedet, sier den påtroppende utvalgslederen.  

- Vi vet fra tidligere kriser at unge som ellers ville gått ut i arbeidsmarkedet i større grad vil søke utdanning. Samtidig vil flere voksne arbeidstakere som nå rammes av permittering og omstillinger, også søke seg inn i utdanningssystemet for å videreutdanne eller omskolere seg. Dermed kan det totale antallet utdanningssøkere komme til å øke ganske mye. 

Ifølge Skule er det en tendens til at tregheten i utdanningssystemet gjør at utdanningskapasiteten som bygges i krisetider setter varige spor, også etter at krisen er over.  

- Det er derfor ekstra viktig nå å tenke gjennom hvilken kompetanse vi trenger i fremtiden, sier han. 

Selv om ledigheten er stor, kan det bli knapphet på mange typer kompetanse framover. I Kompetanse Norges virksomhetsbarometer (2019) melder 41 prosent av virksomhetene at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov.  

-Jeg gleder meg til å arbeide sammen med utvalget med slike problemstillinger, for å gi politikerne et best mulig kunnskapsgrunnlag for den framtidige kompetansepolitikken, sier Skule. 

Fakta om Kompetansebehovsutvalget:

• Formålet med KBU er å gi en best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov, som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.
  
  
• Kompetansebehovsutvalget ble første gang nedsatt i 2017, og besto den gang av forskere, representanter fra arbeidslivets hovedsammenslutninger og departementer. Utvalget har utgitt tre rapporter. 
  
  
• Fra 2020 oppnevnes et nytt utvalg, som skal ledes av Sveinung Skule, direktør for Kompetanse Norge. 

Om Sveinung Skule: 

• Skule har bak seg en lang karriere innenfor forskning på utdannings- og kompetansepolitikk. Han har vært forsker og forskningsleder ved Forskningsstiftelsen Fafo, forskningsdirektør ved Høgskolen i Oslo (nå OsloMet), og i perioden 2010-2020 ledet han NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Han har også vært avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartmentet med ansvar for kompetansepolitikken.
  
  
• Han tok over som direktør i Kompetanse Norge fra 2020. Skule har doktorgrad i industriell økonomi fra Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU).