Svak kontroll med avfall som sendes ut av landet

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan norske myndigheter kontrollerer at avfallet som går ut av Norge, blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte.

Les rapporten på riksrevisjonen.no

– Konklusjonen er at kontrollen er mangelfull, at risikoen for å bli oppdaget er lav og når noen først blir tatt, møter de sjelden konsekvenser. Faren er stor for at avfall som kan skade helse og miljø, eksporteres ut av Norge på ulovlig vis. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Kan havne hos fattige land

Avfall har blitt en lukrativ internasjonal handelsvare fordi det kan inneholde verdifulle materialer som kan brukes på nytt. Samtidig har behandlingen blitt dyrere i mange land på grunn av strengere miljøregler. Mye avfall eksporteres derfor til utviklingsland med færre reguleringer.

– Vi ser stadig vekk bilder av mennesker i fattige land som står på digre søppelfyllinger og brenner vestlig elektronikk og avfall med livsfarlige avgasser. Regelverket er krystallklart. Vi skal ikke sende avfallsproblemene våre til land som behandler avfallet uforsvarlig, men dette har ikke myndighetene god nok kontroll på i dag, sier Schjøtt-Pedersen.

Anmelder ikke

Miljødirektoratet har ansvar for å føre tilsyn med avfall som går ut av Norge, med bistand fra Tolletaten. Undersøkelsen viser at Miljødirektoratet anmeldte kun åtte tilfeller av ulovlig avfallseksport fra 2017 til 2021. En årsak er at direktoratet ikke utredet sakene nok til å kunne anmelde. Heller ikke når det var mye som tydet på alvorlige brudd på regelverket. Myndigheter i andre land stanset avfallsforsendelser fra Norge 72 ganger mellom 2018 og 2021 uten at Miljødirektoratet undersøkte noen av dem som ble returnert til Norge.

– Det er problematisk at mange saker som mistenkes å være alvorlige, verken følges opp eller får konsekvenser. Åtte anmeldelser i løpet av en femårsperiode virker ikke akkurat avskrekkende, sier Schjøtt-Pedersen.

Åpner ikke konteineren

Undersøkelsen viser også at kontroll- og tilsynsarbeidet er mangelfullt. Blant annet fant vi at Tolletaten gjør svært få fysiske kontroller av avfall som passerer grensen. Slike kontroller kan gjøres ved å åpne eller skanne konteinerne. Mellom 2019 og 2021 ble det gjort fysiske kontroller i kun 47 av 3466 deklarasjoner med høy risiko.

Dette passer dårlig med Økokrim og Interpols beskrivelser av hvordan smuglingen er organisert med feildeklarering og utstrakt bruk av falsk dokumentasjon. Miljødirektoratet er også helt avhengig av at Tolletaten gjør fysiske kontroller hvis de skal ta over saken for å utrede videre og vurdere anmeldelse.

Miljødirektoratets eget tilsyn har også flere svakheter. De tolker blant annet avvikene de finner mildere enn deres egne veiledere legger opp til. De kan heller ikke dokumentere at tilsynet er risikobasert og risikovurderingen er ikke oppdatert siden 2016.

– Klima- og miljødepartementet må følge opp sitt eget direktorat og sørge for bedre kontroll og mer effektive sanksjoner. Miljødirektoratet har for eksempel ikke mulighet til å gi gebyr for mindre overtredelser, til tross for at det er jobbet med å innføre dette siden 2014. Denne sendrektigheten kan være illustrerende på hvordan norske myndigheter har prioritert et problem som ingen her i landet kjenner på kroppen, men som kan få store konsekvenser for miljøet og folks helse i fattigere land, sier Schjøtt-Pedersen.

Store verdier

Ulovlig handel med avfall og dumping av farlig avfall påfører samfunnet store kostnader. Anslagsvis koster denne typen kriminalitet 10 til 12 milliarder dollar på verdensbasis årlig, ifølge FNs miljøprogram (UNEP) og Interpol. Økokrim skriver i sin trusselvurdering, senest i 2022, at avfallsmarkedet tiltrekker seg kriminelle aktører, og at den ulovlige eksporten fremstår som godt organisert.