Surdeigs-boomen holder stand

I mars 2020 skrudde verden tempoet ned for alvor. Samtidig oppdaget nordmenn gledene ved baking, og særlig surdeigsbaking. Folk i hele Norge koste seg med hjemmebakte brød, boller og rundstykker.

Ett år etter nedstengningen sitter 4 av 10 fortsatt på hjemmekontor. Da er det kort vei til kjøkkenbenken og overvåking av gjærkulturen.

– Vi kan ikke lenger være så mye sammen eller gå så ofte på restauranter som før. Da er det naturlig at baking og hjemlige sysler får mer oppmerksomhet, sier samfunnsanalytiker Anne Cecilie Helene Zondag i MatPrat.

Surdeig er en felles familieaktivitet

For mange har også surdeigsbakingen blitt en slags familieaktivitet som engasjerer både store og små. Zondag tror dette er en av grunnene til at vi fremdeles er interessert i surdeig.

– I en ellers monoton hverdag er slike småprosjekter noe man kan samles om, i alle fall i en matinteressert familie, sier hun.

Hun tror også at mange ser på bakingen som et avbrekk fra hjemmekontorets skjerm når man ikke har muligheten til å ha små pauser med kollegaer foran kaffemaskinen på jobben.

Ifølge Opinions trendbaromenter consumer stories er mange ute etter det som oppleves nært, enkelt og ekte. Surdeigsbaking kan være et eksempel på dette. Godt brød er dessuten en type trøstende hverdagsluksus, slik en god kopp kaffe er.

– Jeg tror mye av engasjementet rundt baking handler om at vi omfavner det nære, og dette er en positiv ting vi kan bruke tid på her og nå, sier Zondag.

Vi har mer tid til å bake

Fagsjef i Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø, har sett den samme trenden.
– Hjemmebaking har vært en fallende aktivitet i mange år, men i en fersk undersøkelse oppgir 4 av 10  at de har lyst til å bake brød. Vi så samtidig en dobling av besøk på nettsiden vår, brodogkorn.no, da landet innførte strenge koronaregler i mars i fjor og interessen holdt seg oppe utover året.

Hun tror at mange har hatt lyst til å prøve seg på surdeig før koronaen, men at de har hatt det for travelt. Det siste året har gitt oss mer tid, og folk har fått muligheten til å boltre seg med baking på kjøkkenet.

– Surdeigsbaking kan være litt utfordrende å få til. Først trenger man en god surdeig. Så trenger man tid til at deigen skal få heve tilstrekkelig slik at smaken får utvikle seg. Når man får det til, får man imidlertid et brød med karakter og en smak, konsistens og skorpe som mange liker, sier Nordbø.

Hele surdeigsprosessen stimulerer også sanseapparatet vårt. Nordbø mener surdeigsbaking skaper en fin kontrast til den digitale hverdagen, fordi lukter, smaker og håndbåren kunnskap fanger interesse.

– Det er noe fascinerende med at man kan styre surdeigsprosessen, og det er lett å bli fascinert av mikrouniverset og fermenteringsprosessen som surdeigsbaking byr på, sier Nordbø.

Godt brød har verdi for oss

Selv om vi har fått nye ferdigheter og interesser, er ikke samfunnsanalytiker Zondag helt overbevist om at dette vil vare. Når kalenderen fylles opp tror hun antallet som driver med surdeigsbaking vil synke noe. Vi ser allerede at noen av veksten som startet i fjor er på vei ned.

– Samtidig tenker jeg at de som først har begynt å bake, vil ta det med seg – om ikke like intenst, sier hun.

Hun ser for seg at vi likevel har endret brødvanene våre, og at flere har behov for variasjon. Dette kan gjøre at flere også vil kjøpe seg et godt brød innimellom, også i fremtiden. 

 – Jeg tror flere er villig til å betale mer for et godt brød nå når de vet hvilket arbeid som ligger bak. De store bakeriene er også med på denne trenden, og vi ser at kjedene tilbyr brød bakt på surdeig, avslutter Zondag.