Store forskjeller i matpakken til skoleungdom

— Regjeringen har gått til valg på et daglig enkelt og sunt skolemåltid, og våre tall understreker behovet og den viktige betydningen av å etablere en ordning snarlig. Et skolemåltid som inkluderer frukt og grønt er av avgjørende betydning for å etablere gode vaner og utjevne sosiale forskjeller, sier Bogstrand Sagen som er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Sosioøkonomiske forskjeller preger kostholdsvanene

En undersøkelse gjennomført av Norstat på bestilling fra Opplysningskontorene i landbruket viser at foreldrenes utdannelse har relativt stor betydning på ungdommenes kosthold[1]. Ungdom med foreldre med høy utdannelse mener blant annet at de kjøper sunnere mat på butikken i skoletiden enn ungdom med foreldre med lav utdannelse, og de kjøper også mer frukt og bær utenfor skolens område i skoletiden. Det er også flere ungdommer med foreldre som har lav utdannelse som aldri har med seg frukt og grønt i matpakken enn blant ungdommer som har foreldre med høy utdannelse.

—De store sosioøkonomiske forskjellene i kostholdsvaner blant skoleungdom er også sett i tidligere undersøkelser, blant annet i HEVAS-undersøkelsen utgitt i 2018[2], og frukt og grønnsaksinntaket ble avdekket som en av de kostholdsfaktorene med størst avvik fra anbefalingene.

Spiser bare halvparten av anbefalt mengde

Ernæringsrådgiveren påpeker at det ikke holder å bare spise grønnsaker til middag, og at skoleungdommene trenger et måltid på skolen som inkluderer frukt og grønt.

—Frukt og grøntstatistikken viser at ungdom i alderen 14-16 år spiser 2,6 enheter av de anbefalte 5 om dagen[3]. Dette er langt dårligere enn for den voksne delen av befolkningen, de spiser ca 3,2 enheter frukt og grønnsaker hver dag. Frukt og grønt må derfor inn i alle dagens måltider for kunne nå anbefalingene, og halvparten grønt til hvert måltid er en god huskeregel.

Ernæringsrådgiveren sier undersøkelsene viser at jenter spiser mer grønnsaker enn gutter og gutter drikker oftere brus og spiser mer godteri og søtsaker enn jenter ^1,2,3.

Invester i skolebarna

Iselin Bogstrand Sagen peker på et felles skolemåltid som et viktig løft for å utjevne sosiale ulikheter i helse.

— Sammenhengen mellom foreldrenes utdannelse og økonomi, og barn og unges kostholdsvaner er blitt vist utallige ganger i kostholdsundersøkelser. Vi ser til og med et behov for å utjevne forskjellene blant gutter og jenter. Gode matvaner etableres tidlig i livet og et felles skolemåltid, som regjeringen har planer om å gjennomføre, vil kunne bidra betraktelig til å kunne utjevne forskjeller.

—Skolefrukt er en godt etablert ordning og kan være et fornuftig sted å starte når regjeringen skal etablere en ordning for et felles skolemåltid, avslutter Bogstrand Sagen.

[1] Landsrepresentativ undersøkelse om matpakkevaner blant ungdomsskoleelever gjennomført av Norstat på bestilling fra Opplysningskontorene i landbruket.

[2] HEVAS-undersøkelsen: Barn og unges helse og trivsel. Forekomst av sosial ulikhet i Norge og Norden.

[3] Frukt og grøntsatistikken