Norsk Hyttelag

Stoler mer på svensker enn på hyttefolk!

Del

På mandag skal hele Norge til valgurnene for å bestemme hvordan kommunene våre skal styres de neste fire årene. Det er Folkeregisteret som avgjør om du står oppført i mantallet eller ei. Det betyr at landets mange hytteeiere ikke får lov til å stemme i hyttekommunen sin. Samtidig vet vi at nærmere 350 000 utenlandske statsborgere får lov til å stemme, forteller Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag.

Audun Bringsvor har hytte i Nes i Hallingdal, og føler seg som en ekte hyttehalling.
Audun Bringsvor har hytte i Nes i Hallingdal, og føler seg som en ekte hyttehalling.

For å kunne stemme ved Stortingsvalg må du i utgangspunktet være norsk statsborger. Ved kommunevalget gjelder ikke dette kravet, så her er det tilstrekkelig å være oppført i Folkeregisteret. Ikke-nordiske statsborgere må ha minimum 3 års botid, men for svensker, dansker, finner og islendinger er det tilstrekkelig å registrere seg innen 30. juni i valgåret.

Ved forrige kommunestyrevalg i 2015, hadde 313 000 utenlandske statsborgere stemmerett ifølge en rapport fra Statistisk Sentralbyrå. – Beregninger viser at antallet har økt de siste fire årene, slik at antall utlendinger som får stemme i årets valg trolig er i overkant av 350 000, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Demokratisk underskudd

– Norsk Hyttelag har foreslått å gi hyttefolket stemmerett i hyttekommunen sin, sier Bringsvor. – Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på forslaget, men også noe motstand. Motstanden kommer først og fremst fra lokalpolitikere som ikke har forstått forslaget vårt og tror at vi ønsker å stemme i flere kommuner samtidig.

Vårt forslag om valgfri stemmekommune innebærer at en hytteeier selv kan velge om han eller hun ønsker å bruke stemmeretten sin i hjemkommunen eller i hyttekommunen. Dermed bryter forslaget ikke med prinsippet om "en mann - en stemme".

Stemmeretten er ikke til salgs

Mange ønsker også å knytte stemmeretten til betaling av skatt. – Vi advarer på det sterkeste mot å knytte stemmeretten til betaling av skatt eller avgifter, sier Bringsvor. – Det skal ikke være slik at hyttefolkets stemmerett skal være avhengig av eiendomsskatt, på samme måte som at vi alle har stemmerett uavhengig av om vi er i fullt arbeid, arbeidsledige eller uføretrygdede.

Det er heller ikke noe krav om at våre utenlandske venner med stemmerett skal betale skatt. – En svenske som har flyttet til Norge for å jobbe noen år har stemmerett. En islending som har funnet kjærligheten i Norge og flyttet hit uten jobb har stemmerett. En danske som vil lære å gå på ski og tilbringer pensjonistårene i Norge har stemmerett.

Har bygdefolk virkelig så stor mistro til hyttefolket at de stoler mer på en finne enn en hytteeier?

Store grupper med stemmerett

Det er naturligvis i Oslo vi finner flest utenlandske statsborgere med stemmerett; hele 147 000 stemmeberettigede ved forrige kommunevalg. Men også i utkantkommuner som Båtsfjord har utlendingene stor innflytelse. Ved valget i 2015 hadde kommunen 1 669 stemmeberettigede, hvorav 348 uten norsk statsborgerskap – over 20 prosent. Det er heller ingen homogen gruppe som har stemmerett i Båtsfjord: Cirka en tredjedel er fra Vest-Europa, cirka en tredjedel fra Øst-Europa og cirka en tredjedel fra verden for øvrig.

Den største innvandrergruppen med stemmerett i Norge kommer fra Polen, og det er også denne gruppen som vokser raskest. På andreplass har vi svensker, deretter kommer statsborgere fra Litauen, Danmark og Tyskland.

Ubegrunnet frykt

– Motstanden mot å gi hyttefolk innflytelse i hyttekommunen sin, er ubegrunnet, sier Bringsvor. Det går helt fint å gi 60 000 polakker og 40 000 svensker stemmerett. Da er det ingen grunn til å være redd for hytteeierne, som har et mye mer langsiktig forhold til hyttekommunen enn de fleste andre grupper.

Det er mange som ikke benytter seg av barnehagetilbudet i en kommune. Likevel er det ingen politiske parti som går inn for å legge ned alle barnehagene. Det dukker stadig opp nye ensaksparti eller lokale lister, enten det er "Sunnmørslista" eller "Bompengepartiet". Likevel greier våre folkevalgte å finne en løsning til beste for de fleste.

Det er ingen grunn til å tro at hyttefolket er dårligere i demokrati enn verken "innfødte eller utlendinger", snarere tvert imot. Kanskje er det til og med slik at hyttefolket vil bli mer involvert i kommunens ve og vel og få større forståelse for utfordringene i en liten kommune, om vi blir invitert med. – La oss få delta i neste kommunevalg i 2023, så lover vi at det blir mer "hand i hand" og mindre "mann mot mann", avslutter Bringsvor. – Vi skal være en del av disse kommunene i generasjoner fremover, og vil gjerne være med å skape robuste, bærekraftige og attraktive samfunn.

Tabell: Utenlandske statsborgere med stemmerett (2015)

Land Antall
Polen 56 070
Sverige 37 950
Litauen 21 300
Danmark 19 770
Tyskland 17 370
Storbritannia 12 400
Thailand 8 010
Russland 7 210
USA 6 950
Island 6 610

Kilde: Innvandrere og kommunestyrevalget 2015. SSB: Øyvin Kleven.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Audun Bringsvor har hytte i Nes i Hallingdal, og føler seg som en ekte hyttehalling.
Audun Bringsvor har hytte i Nes i Hallingdal, og føler seg som en ekte hyttehalling.
Last ned bilde
Generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.
Bildet er tatt i Nes i Hallingdal hvor Bringsvor har hytte, men ikke stemmerett.
Generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. Bildet er tatt i Nes i Hallingdal hvor Bringsvor har hytte, men ikke stemmerett.
Last ned bilde
Eldre stemmeurne fra Selje i Sogn og Fjordane. Foto: Thomas Bjørkan.
Eldre stemmeurne fra Selje i Sogn og Fjordane. Foto: Thomas Bjørkan.
Last ned bilde
Last ned bilde

Om Norsk Hyttelag

Norsk Hyttelag
Norsk Hyttelag
Bogstadveien 46A
0366 Oslo

22 32 31 10http://www.norskhyttelag.no

Norsk Hyttelag er en interesseorganisasjon for landets 600 000 hytteeiere. Hyttelivet er en viktig del av det å være norsk, og vi ønsker å ta sikre hyttefreden for nåværende og kommende generasjoner. Vi slåss mot urettferdighet og forskjellsbehandling, men tror aller mest på et godt samarbeid mellom hyttefolk og bygdefolk til glede for alle.

Følg saker fra Norsk Hyttelag

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Hyttelag på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norsk Hyttelag

Vil pålegge kommunene å oppgi hvor mye hytteeierne betaler i eiendomsskatt7.10.2019 13:59:25 CESTPressemelding

– Vi er glade for at regjeringen holder løftet sitt om å redusere eiendomsskatten på bolig og fritidsbolig, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Fra 2020 reduseres den maksimale skattesatsen til 5 promille, og fra 2021 reduseres den ytterligere til 4 promille. Nå krever Norsk Hyttelag at kommunene får en plikt til å oppgi hvor mye hytteeierne betaler. Slik er det ikke i dag.

Stem Støre og få 1 000 kroner i økt eiendomsskatt3.9.2019 07:50:00 CESTPressemelding

– Hvis du vil ha økt eiendomsskatt må du stemme på Arbeiderpartiet, sier generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor. Statistikken viser nemlig at AP-styrte kommuner tar inn mer enn en tusenlapp ekstra i eiendomsskatt for hytter og hus enn Høyre-styrte kommuner. Arbeiderpartiet vil også at hver enkelt kommune skal få fastsette eiendomsskatten selv, mens Høyre arbeider for å få eiendoms­skatten ned, viser en rundspørring foretatt av Norsk Hyttelag blant alle partiene på Stortinget.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom