Stengte døra for tvungen lønnsnemnd

Hun understreker at streikeviljen hos medlemmene fortsatt var stor, men at Unio måtte ta ansvar når tvungen lønnsnemnd var det eneste andre alternativet som lå på bordet.

– Denne våren har vi fått opp en viktig debatt om frontfaget og de begrensinger det legger på våre medlemmers mulighet til å forhandle opp lønnen. Både ledende kommentatorer og politikere på Stortinget har pekt på det NSF og Unio har sagt i lang tid.

 «Tvungen lønnsnemnd blir brukt for ofte, noe som huler ut streikeretten. Gi ansvaret for en løsning tilbake til partene i konflikten.» skrev Stavanger Aftenblad på lederplass denne uken. Det er det ansvaret vi nå tar sammen med Spekter, sier Lill Sverresdatter Larsen.

I Rikslønnsnemnda har NHO og LO fast møterett helt uavhengig av hvilke parter i arbeidslivet som omfattes av nemndas vedtak. For oss var det viktig å prøve en nemnd helt uten NHO og LO. Partene får to medlemmer hver og Riksmekler oppnevner tre uavhengige i tillegg.

– Vi vet hva en tvungen lønnsnemnd betyr, nå skal en annen vei prøves. I dette tilfellet hadde vi kniven på strupen, å streike videre ble ikke gitt oss som en mulighet. Debatten om hvor lett det er for arbeidsgiver å «bestille» tvungen lønnsnemnd er ikke over. Målet vårt er å få mest mulig til våre medlemmer, og da skylder vi å prøve andre muligheter enn tvungen lønnsnemnd. Det er det vi nå gjør, sier Larsen.

– Jeg forstår medlemmene våre har ønsket å streike videre i det som er en viktig kamp for livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse. Men vi møter enn vegg av motstand og her skal vi prøve en ny utgang. For medlemmene skal være trygge på at vi ser etter alle mulige hull i den veggen. Vi skal gjennom med våre krav.

– Jeg vil takke alle de streikende for en fantastisk innsats under streiken og for at de har klart å markere oss og fortelle befolkningen hva dette handler om. De er uunnværlige både for pasientene og Unio-fellesskapet, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Ingen politikere, ingen som er ansvarlige for helsetjenesten skal slippe unna det ansvaret de har for å gi pasientene et godt og trygt helsetilbud. Sykepleiere og annen kritisk kompetanse ved sykehusene må beholdes. Det er knapt noen lengre som tror at dette kan løses uten et betydelig lønnsløft som bidrar til å beholde og rekruttere nøkkelpersonell i velferdssektoren.