Lønnsforhandlingene i statlig sektor startet 26. april klokken 10. Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat la frem Unios krav i møte med statens personaldirektør og de tre andre hovedsammenslutningene (LO, YS og Akademikerne).

- Samfunnet skal nå tilbake til normalen. Det må også gjelde lønnsdannelsen. Konsekvensene av det spesielle oppgjøret i fjor forfølger oss inn i årets lønnsoppgjør. I fjor var lønnsveksten i industrien vesentlig høyere enn i staten. Det må få konsekvenser for årets oppgjør, sa Lind under åpningen av forhandlingene.

Unios hovedkrav er reallønnsvekst.

- Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle, fordi det er avgjørende for oss å sikre alle medlemmer reallønnsvekst, sa Lind.

 I fjor hadde statsansatte en samlet lønnsvekst på 1,8 prosent, men lønnsveksten for statsansatte utenfor Forsvaret var på bare 1,5 prosent.

- Vi kan ikke få nok et år der det forventes at vi skal sponse opptrappingen av Forsvaret, understreket Guro Elisabeth Lind.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det bare forhandles om penger i dette oppgjøret.

Mens industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent i fjor, var lønnsveksten i staten på bare 1,8 prosent. Differansen i kroner utgjør 432 millioner, altså at statsansatte gikk glipp av nesten en halv milliard sammenlignet med resultatet i industrien. Per statsansatt utgjør dette i gjennomsnitt 2700 kroner.

Partene har frist til midnatt natt til 1. mai for å komme til enighet. Blir det ingen enighet, går oppgjøret videre til riksmekleren.