Regjeringen legger seg i det nedre intervallet fra Kommuneproposisjonen for hvor mye veksten i de frie inntektene skal øke neste år. Kommuneproposisjonen foreslo mellom 2,0 og 2,4 milliarder i økte frie inntekter i 2022. Nå foreslår regjeringen at de frie inntektene øker med 2,0 milliarder kroner i 2022.

 Justert for demografi, merkostnader til pensjon og regjeringens satsinger innenfor de frie inntektene vil det - slik regjeringen Solberg ser det - være et økt handlingsrom for kommuneøkonomien i 2022 på 0,5 milliarder kroner.

 – Men regjeringen tar ikke høyde for alle de andre tjenestene som spiser av de frie inntektene – som regjeringen ikke nevner, slår Orskaug fast.

 – Dette gjelder bemannings- og pedagognormen i barnehagene som KS har anslått til å være underfinansiert med 1 milliard kroner. Nå vil regjeringen at 100 millioner kroner av de frie inntektene skal brukes på formålet. Det gjenstå da 0,9 milliarder kroner som ikke er finansiert, sier han.

Orskaug ramser opp:

Toppfinansieringen av ressurskrevende brukere er underfinansiert med minst 300 mill. kroner, dårlige fylkesveier krever økt vedlikehold, aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere, ras-, flom- og skredsikring og ikke minst annen mervekst i helse og omsorg som ikke fanges opp av demografikostnadene vil også spise av de frie inntektene.

 – Samlet snakker vi minst om at de frie inntektene i budsjettforslaget vil gi en reell nedgang i det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren på 1,4 milliarder kroner. Det vil gi reelle kutt som vil ramme kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg som er helt avhengig av veksten i de frie inntektene, sier Erik Orskaug.

Økt skatteinngang i 2021 er engangspenger som ikke videreføres

Regjeringen oppjusterer skatteanslaget for 2021 med 5,9 milliarder kroner ut over anslagene som ble gjort i Revidert nasjonalbudsjett i vår.

– Dette er penger som kommunesektoren får beholde, men som ikke gir grunnlag for mervekst i 2022. Den ekstra skatteinngangen i 2021 kan dermed ikke brukes til en permanent økning i utgiftene all den tid det er snakk om «engangspenger», sier er Erik Orskaug.

AKU-ledigheten fortsatt høy

Sysselsettingen ventes å gå opp med 1,4 prosent i 2022 og den registrerte ledigheten (NAV) anslås å gå ned fra 3,2 prosent i år til 2,4 prosent neste år.

– Det er likevel grunn til å minne om at mange av de som fortsatt er arbeidsledige har vært ledige i lang tid. Mange av disse står i fare for å bli støtt ut av arbeidsmarkedet. Vi må hindre varige stønadsløp, særlig for de unge som er rammet hardt under pandemien. Det er derfor viktig å styrke utdanningstiltakene og kompetansepolitikken samt øke arbeidsmarkedstiltakene, sier Orskaug.

Nasjonalbudsjettet anslår at AKU-ledigheten går ned fra 4,7 prosent i 2021 til 4,1 prosent i 2022. AKU-ledigheten faller med andre ord litt mindre enn den registrerte ledigheten fra i år til neste år.

Lettelser i formuesskatten igjen

Det foreslås å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,5 til 1,6 millioner kroner. De som eier aksjer får formuesskattelette ved at verdsettingen av disse reduseres fra 55 til 50 prosent. Har du 100 millioner kroner i aksjer vil du heretter bare betale formuesskatt av halvparten. Dette er Solberg-regjeringens grep for å redusere beskatningen av såkalt «arbeidende kapital».

– Det gnis skikkelig inn ved at den nye reduksjonen også gjelder traktorer, humrer Orskaug.

Kraftig økning i CO2.avgiften

Dette er ikke et budsjett som skal gjøre opp med Frp. Solberg-regjeringen foreslår 30 prosent økning i CO2-avgiften, også for bensin.

– Det er en overraskende høy økning, men tatt i betraktning at Solberg-regjeringen bare økte CO2-avgiften med 5 prosent i 2021 vil økningene kunne ligge på «track» om vi ser 2021 og 2022 under ett, sier Orskaug.

Det kreves økninger på 15 prosent hvert år for at vi skal nå målene om en økning av CO2-avgiften til 2000 kr/tonn i 2030. Dette er det viktigste bidraget til å få ned klimagassutslippene fram til da. I 2021 kompenserte budsjettøkningen på bensin og diesel ved tilsvarende reduksjoner i veibruksavgiften. Regjeringen legger ikke opp til en slik kompensasjon nå. I stedet peker den på at reisefradraget øker mest i distriktene.

Lønn og pris

I 2021 anslås både lønns- og prisveksten til 2,8 prosent, det vil si null i reallønnsvekst. Begge anslagene ligger en god del lavere enn SSBs siste anslag for 2021 på prisvekst på 3,3 prosent og lønnsvekst på 3,1 prosent.

Anslagene for 2022 er 3,0 prosent i lønnsvekst og 1,3 prosent i prisvekst. Med andre ord en betydelig reallønnsvekst på 1,7 prosent om dette slår til.

Den underliggende prisveksten ligger under inflasjonsmålet, henholdsvis 1,8 prosent i 2021 og 1,6 prosent i 2022. Pengemarkedsrentene anslås å gå opp fra 0,5 prosent i år til 1,1 prosent i 2022.