Statsbudsjettet 2021: For lite til kommunene

Regjeringen legger seg i det nedre intervallet fra Kommuneproposisjonen for hvor mye veksten i de frie inntektene skal øke neste år. Kommuneproposisjonen foreslo mellom 2,0 og 2,4 milliarder i økte frie inntekter i 2022. Nå foreslår regjeringen at de frie inntektene øker med 2,0 milliarder kroner i 2022.
Justert for demografi, merkostnader til pensjon og regjeringens satsinger innenfor de frie inntektene vil det - slik regjeringen Solberg ser det - være et økt handlingsrom for kommuneøkonomien i 2022 på 0,5 milliarder kroner.
– Men regjeringen tar ikke høyde for alle de andre tjenestene som spiser av de frie inntektene – som regjeringen ikke nevner, slår Orskaug fast.
– Dette gjelder bemannings- og pedagognormen i barnehagene som KS har anslått til å være underfinansiert med 1 milliard kroner. Nå vil regjeringen at 100 millioner kroner av de frie inntektene skal brukes på formålet. Det gjenstå da 0,9 milliarder kroner som ikke er finansiert, sier han.
Orskaug ramser opp:
Toppfinansieringen av ressurskrevende brukere er underfinansiert med minst 300 mill. kroner, dårlige fylkesveier krever økt vedlikehold, aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere, ras-, flom- og skredsikring og ikke minst annen mervekst i helse og omsorg som ikke fanges opp av demografikostnadene vil også spise av de frie inntektene.
– Samlet snakker vi minst om at de frie inntektene i budsjettforslaget vil gi en reell nedgang i det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren på 1,4 milliarder kroner. Det vil gi reelle kutt som vil ramme kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg som er helt avhengig av veksten i de frie inntektene, sier Erik Orskaug.
Økt skatteinngang i 2021 er engangspenger som ikke videreføres
Regjeringen oppjusterer skatteanslaget for 2021 med 5,9 milliarder kroner ut over anslagene som ble gjort i Revidert nasjonalbudsjett i vår.
– Dette er penger som kommunesektoren får beholde, men som ikke gir grunnlag for mervekst i 2022. Den ekstra skatteinngangen i 2021 kan dermed ikke brukes til en permanent økning i utgiftene all den tid det er snakk om «engangspenger», sier er Erik Orskaug.
AKU-ledigheten fortsatt høy
Sysselsettingen ventes å gå opp med 1,4 prosent i 2022 og den registrerte ledigheten (NAV) anslås å gå ned fra 3,2 prosent i år til 2,4 prosent neste år.
– Det er likevel grunn til å minne om at mange av de som fortsatt er arbeidsledige har vært ledige i lang tid. Mange av disse står i fare for å bli støtt ut av arbeidsmarkedet. Vi må hindre varige stønadsløp, særlig for de unge som er rammet hardt under pandemien. Det er derfor viktig å styrke utdanningstiltakene og kompetansepolitikken samt øke arbeidsmarkedstiltakene, sier Orskaug.
Nasjonalbudsjettet anslår at AKU-ledigheten går ned fra 4,7 prosent i 2021 til 4,1 prosent i 2022. AKU-ledigheten faller med andre ord litt mindre enn den registrerte ledigheten fra i år til neste år.
Lettelser i formuesskatten igjen
Det foreslås å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,5 til 1,6 millioner kroner. De som eier aksjer får formuesskattelette ved at verdsettingen av disse reduseres fra 55 til 50 prosent. Har du 100 millioner kroner i aksjer vil du heretter bare betale formuesskatt av halvparten. Dette er Solberg-regjeringens grep for å redusere beskatningen av såkalt «arbeidende kapital».
– Det gnis skikkelig inn ved at den nye reduksjonen også gjelder traktorer, humrer Orskaug.
Kraftig økning i CO2.avgiften
Dette er ikke et budsjett som skal gjøre opp med Frp. Solberg-regjeringen foreslår 30 prosent økning i CO2-avgiften, også for bensin.
– Det er en overraskende høy økning, men tatt i betraktning at Solberg-regjeringen bare økte CO2-avgiften med 5 prosent i 2021 vil økningene kunne ligge på «track» om vi ser 2021 og 2022 under ett, sier Orskaug.
Det kreves økninger på 15 prosent hvert år for at vi skal nå målene om en økning av CO2-avgiften til 2000 kr/tonn i 2030. Dette er det viktigste bidraget til å få ned klimagassutslippene fram til da. I 2021 kompenserte budsjettøkningen på bensin og diesel ved tilsvarende reduksjoner i veibruksavgiften. Regjeringen legger ikke opp til en slik kompensasjon nå. I stedet peker den på at reisefradraget øker mest i distriktene.
Lønn og pris
I 2021 anslås både lønns- og prisveksten til 2,8 prosent, det vil si null i reallønnsvekst. Begge anslagene ligger en god del lavere enn SSBs siste anslag for 2021 på prisvekst på 3,3 prosent og lønnsvekst på 3,1 prosent.
Anslagene for 2022 er 3,0 prosent i lønnsvekst og 1,3 prosent i prisvekst. Med andre ord en betydelig reallønnsvekst på 1,7 prosent om dette slår til.
Den underliggende prisveksten ligger under inflasjonsmålet, henholdsvis 1,8 prosent i 2021 og 1,6 prosent i 2022. Pengemarkedsrentene anslås å gå opp fra 0,5 prosent i år til 1,1 prosent i 2022.
Nøkkelord
Kontakter
Nora Sørensenkommunikasjonsrådgiver
Tel:+47 907 98 919ns@unio.noBilder

Om Unio
400 000 medlemmer sikrer kvalitet i offentlige tjenester, trygghet og tillit i samfunnet.
Over 400 000 medlemmer sikrer kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.
Norges største hovedorganisasjon for deg med høyere utdanning.
Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
Unio er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser.
En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.
Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning.
Steffen Handal er Unios leder.
Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.
Følg pressemeldinger fra Unio
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Unio
Seier for likestillingen og arbeidslivet27.5.2025 13:28:34 CEST | Pressemelding
Arbeids- og sosialkomiteen avga i dag innstilling om endringer i Arbeidsmiljøloven. Komiteens flertall bestående av Ap, SV, SP og Rødt sikrer flertall for en lovendring som medfører at det psykososiale arbeidsmiljøet skal vektlegges sterkere i hele arbeidslivet.
Unio: Frykter at kommunekommisjonen reduseres til en ren kutt-kommisjon15.5.2025 14:05:58 CEST | Pressemelding
Regjeringen legger opp til en økning av kommunenes frie inntekter på mellom 1,3 og 2 milliarder kroner i 2026. – Det er helt nødvendig for å opprettholde et forsvarlig helse- og utdanningstilbud til befolkningen også i en urolig tid med trange kommunebudsjetter, sier Unio-leder Steffen Handal. Mer urovekkende er det at regjeringen ser ut til å redusere den nylig nedsatte Kommunekommisjonen til en ren kutt-kommisjon.
Ber Brenna samle partene om offentlig AFP9.5.2025 13:03:40 CEST | Pressemelding
LO- kongressen har nå kommet med sitt syn og fattet et vedtak som gir LO-ledelsen handlingsrom, men det er ikke slik at LO kan avgjøre AFP-reformen alene. Unio ønsker derfor dialog på tvers av privat og offentlig sektor for å sikre AFP-ordninger uten de store hullene som dagens AFP har.
Lønnsoppgjøret: Enighet i Oslo30.4.2025 23:11:32 CEST | Pressemelding
Partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune er kommet til enighet. Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, noe som gir en solid reallønnsvekst. Men lønnsoppgjøret verdsetter likevel ikke utdanning godt nok, mener forhandlingsleder i Unio Oslo, Marianne Lange Krogh.
Gjennomslag for Unio i lønnsoppgjøret i staten30.4.2025 22:14:58 CEST | Pressemelding
- Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og det fikk vi, oppsummerer Unio stats leder Steinar A. Sæther.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom