Statsbudsjett 2022: – Arbeidslinjen må fornyes og forsterkes

Spekter støtter hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2022, men advarer mot å avvikle støtteordninger for raskt for virksomheter som har et særlig samfunnsoppdrag og som har blitt rammet av koronapandemien.

– Fortsatt er det utfordringer innenfor enkelte sektorer som vil slite med senskader etter pandemien, også utover i 2022. Det må settes inn tiltak slik at vi ikke får en varig svekkelse av for eksempel togtilbudet og øvrig kollektivtrafikk. Samtidig må dette balanseres mot en ansvarlig finanspolitikk. Høyere budsjettunderskudd i dag svekker bærekraften i statsfinansene i morgen. Det er avgjørende at regjeringen Gahr Støre viderefører ansvarlighet i finanspolitikken, sier Bratten.

Arbeidslinjen må forsterkes

Høy sysselsetting sikrer vekst, og det bidrar også til å redusere forskjeller og utenforskap. Hvordan vi forvalter arbeidskraften vår har vesentlig betydning for vår fremtidige verdiskaping og velferd.

– Sysselsettingen i Norge har vært fallende de siste årene, og det er et betydelig potensial for økt sysselsetting i flere grupper i samfunnet. Det gjelder blant annet kvinner i deltidsstillinger og blant innvandrere, sier Bratten.

Hun peker på at vi blant annet må gjøre utdanningssystemet mer effektivt ved å redusere frafall og forsinkelser i høyere utdanning, samt ved at flere arbeider lengre før de går av med pensjon. Befolkningens kompetanse og evne til å ta i bruk ny teknologi skaper store verdier, som både skal finansiere velferden og redusere det offentlige utgiftsnivået.

– Dette vil ha stor effekt for sysselsettingen, og jeg hadde håpet at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett tydeligere hadde tatt tak i disse utfordringene. Vi forventer at regjeringen Gahr Støre vil sette fart i dette arbeidet. Regjeringen må bidra til at flere blir inkludert i arbeidslivet gjennom et tettere samarbeid mellom NAV, leverandører av arbeidsmarkedstiltak og arbeidsrettet rehabilitering, helsetjenesten og utdanningssektoren, sier Bratten.

Kompetansepolitikken må svare opp arbeidslivets behov

Teknologisk utvikling, internasjonal konkurranse og kompetanseskift fører til hyppige endringer i arbeidslivet. Dette medfører også endringer i arbeidslivets kompetansebehov. I lys av dette blir det stadig viktigere å sikre relevant og oppdatert kompetanse gjennom utdanning, kvalifisering og læring i arbeidslivet.

– Dette handler om å sikre kompetansetrygghet, slik at arbeidslivet får tilgang på den kompetansen som trengs, og slik at den enkelte har en kompetanse som er relevant for arbeidslivet. For å få til dette bør også den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse- og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.

Bratten peker på flere mulige tiltak som kan bidra.

– Spekter er glad for at det i statsbudsjettet foreslås innført mer tilpassede låne- og finansieringsordninger for voksne i regi av Statens lånekasse for utdanning. Det er en god start. Dessuten bør det vurderes tiltak for å øke læringen i arbeidslivet, også den som skjer på den enkelte arbeidsplass. I tillegg bør Kompetansepluss-ordningen styrkes, sammen med tiltak for språkopplæring og karriereveiledning for voksne, sier Bratten.

Positivt at miljøstøtteordningen for godstransport videreføres

Å få mer transport over fra vei til jernbane vil bidra til mindre utslipp av klimagasser. Derfor er Spekter positive til at regjeringen viderefører støtteordningen for gods på jernbanen.

– Spekter har sammen med våre medlemsvirksomheter jobbet for dette, og vi er glade for at regjeringen har fulgt opp våre forslag. Forslaget betyr at mer gods kan fraktes miljøvennlig på skinner, sier Bratten.

ABE-reformen bør avvikles

Fellesskapets ressurser må brukes på en mest mulig effektiv måte, og det er positivt med reformer og grep som gir insentiver til mer effektiv statlig drift. Spekter mener imidlertid at tiltakene må målrettes på en langt bedre måte enn slik avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) er innrettet. I en nylig publisert FAFO-rapport konkluderes det med at ABE-reformen innenfor kultursektoren bl.a. har gått utover den kunstneriske kjernevirksomheten og tilbudet til publikum, både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten.

– Reformen er lite målrettet. Dette flate kuttet synes å ramme hardest de virksomhetene som allerede har effektivisert, og gir heller ikke de nødvendige incentiver til omstilling der effektiviseringspotensialet kan være større. Incentivene for omstillingsarbeid må være mer målrettet og det må gi virksomhetene større forutsigbarhet i sitt arbeid for å sikre effektiv drift. Da kreves det langsiktighet og stabile rammevilkår for virksomhetene, sier Bratten.