Småmat fra Hallingdal vil opp i mateliten

Retten småmat har alltid hatt navnet småmat og ingen vet riktig hvor gammel denne retten er og hvor lenge navnet har vært brukt. Nå søkes det om anerkjennelse og vern av denne tradisjonsrike matretten.

Unik småmat
- Det som er mest unikt med småmat er at alle biter skal være på størrelse med en ert. Alle ingredienser må kokes hver for deg. Disse blandes tilslutt i en velsmakende kraft laget av bl.a spekeknoker. Det er også unikt at småmat fungere like godt til hverdag som fest. I Hallingdal er det tradisjon med å servere lefsekling ved siden av. Da får du den unike smaken av salt og søtt i samme måltid, sier  Ann Irene Haugen, daglig leder i Hallingkost SA.

Hun fortsetter: - Vi søker for å verne om våre tradisjoner, det gjelder både oppskrift, tilbereding og mengde i småmaten. Vi ønsker ikke at storindustrien skal sette i gang med masseproduksjon å kalle det for småmat. Vi håper også at dette kan bidra til større interesse rundt produktet. Både hos dagligvare/storhusholdning og private.

- Norge har rikere mattradisjoner enn vi tror, og merkeordningen Beskyttede betegnelser er lagd for å verne og løfte fram de norske matskattene. Vi er glade for hver søknad som kommer og ser fram til å ta "Småmat" gjennom søknadsprosessen, sier adminstrerende direktør i Stiftelsen Matmerk, Nina Sundqvist.

Om Beskyttede betegnelser

Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelse og anerkjennelse de fortjener.

Beskyttede betegnelser reguleres av egen nasjonal forskrift. Den omfatter tre ulike betegnelser: 

1. Beskyttet opprinnelsesbetegnelse
2. Beskyttet geografisk betegnelse
3. Beskyttet tradisjonelt særpreg

Formålet med beskyttede betegnelser er større matmangfold og økt verdiskaping ved å stimulere til regional og lokal matproduksjon.

Stiftelsen Matmerk administrerer søknadsprosess og merkeordningen. Det er Mattilsynet som foretar endelig godkjenning av en søknad om beskyttelse. Normal saksbehandlingtid er ca. 18 måneder.