Slik vil folkefinansieringsplattformene gjøre det billigere å låne penger

Norge har i lang tid vært å regne som en sinke innen tilbudet av folkefinansiering. Det var først i 2017 at Regjeringen kom med lovnader om å deregulere markedet, samt innføre mer stabile rammevilkår.

Tallenes tale er samtidig klar: Norge henger langt etter andre land innen folkefinansierte løsninger. Ifølge Norges Bank utgjorde totale utlån fra norske banker ca. 5.300 milliarder kroner i 2018.

Til sammenligning lånte norske bedrifter og privatpersoner magre 65 millioner kroner via folkefinans i samme periode.

Det er svært lavt sammenlignet med andre land, slik som Storbritannia. Der stod folkefinans for hele 15% av utlånsmassen i 2016 og 9,5% i 2017.

En dragkamp 

Finanstilsynet har kommet med en rekke anbefalinger til hvordan bransjen bør reguleres. Tilsynet foreslår blant annet at innskudd fra private investorer skal begrenses til 1 million kroner på tvers av plattformene. 

I tillegg ønsker Finanstilsynet at det opprettes separate gjeldsbrev mellom de som låner penger og kredittyter. Dette har ført til misnøye ettersom folkefinansiering tilbyr en form for syndikering av lån.

Med andre ord vil det under Finanstilsynets forslag måtte opprettes opptil 200 kontrakter per finansieringsavtale.

Finans Norge har i hovedsak uttrykt seg positivt til de nye reglene, dog med visse innsigelser. Organisasjonen har blant annet tatt til orde for å opprette en “særskilt konsesjonsordning for folkefinansieringsplattformer”. 

Hensikten er å unngå at folkefinansieringsselskapene underlegges de samme strenge reglene som andre kredittforetak.

Hva er folkefinansiering?

Folkefinansiering lar bedrifter, organisasjoner og privatpersoner låne penger via såkalt “crowdfunding”.

Kan grovt fordeles inn i 4 kategorier:
- Donasjoner til veldedige formål
- Finansiering av private lån (f.eks forbrukslån eller refinansiering).
- Finansiering av bedrifter og prosjekter.
- Belønninger.

Som navnet tilsier er det flere individer som går sammen om å låne ut penger til ulike formål. I Norge forbindes folkefinansiering ofte med tilbudet til privatpersoner om å låne penger.

Plattformene mener selv at de kan senke rentekostnadene til et nivå som ligger lavere enn hva bankene i dag krever på forbrukslån. For investorer kan det være en fordel å spre pengene utover flere lån. Dermed spres også risikoen for å tape penger på mislighold.

Selskapene som tilbyr folkefinansiering opptrer kun som mellomledd, og tar et lite gebyr for å knytte sammen partene.

Hvilke priser gjelder?

Et av hovedargumentene for å la folk låne penger via folkefinansiering har vært de høye kostnadene i dagens marked. Folkefinansaktørene mener at det vil være mulig å låne ut penger til en rente som ligger langt lavere enn dagens nivåer.

Dette muliggjøres ved at banken fjernes som et mellomledd. I bytte mot et mindre gebyr går all renteprofitt direkte til private långivere, som stiller lavere krav til avkastning.

Som et eksempel kan man se til selskapet Perx. De lar kunder låne penger uten sikkerhet til en nominell rente på mellom 5,5 og 8,5%. Det er en god del lavere enn hva forbruksbankene i dag krever på sine lån. Snittrenten til selskapet oppgis til å ligge på 9,5%.

Norges Bank har tidligere kommet frem til at det i gjennomsnitt koster et sted mellom 13 og 15% effektiv rente å låne penger hos forbruksbankene.

I teorien er det mulig å låne penger til en rente ned mot 7-8%, men disse satsene gis kun til kunder med utmerket kredittverdighet. Størsteparten av kundene ender opp med å betale en langt høyere rente, som i noen tilfeller kan overstige 30%. 

Priser hentet fra Forbrukslån.no/låne-penger/ viser at det i snitt koster mellom 14-15% å låne penger uten sikkerhet hos majoriteten av bankene.