Slik beskytter vi lokalmaten - og hele landet

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Vestlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer på REKO-ringer, fra nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller. 

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik vestnorsk mattradisjon.

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer hvordan fjell møter fjord i Geiranger eller litt svimle poserer ytterst på Preikestolen. Mange virker også litt svimle på selfier de sender hjem av seg selv med et glass Sider fra Hardanger løftet til leppene.  

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt Unique Selling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre.  

Beskyttet og beundret 

Sider fra Hardanger er en sider som kan staves med stor S! Blant alle herlige epledrikker som nå trylles frem vest i landet vårt er dette korrekt skrivemåte fordi denne sagnomsuste sideren innehar det offisielle og i hele Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB).

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel - og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusaistiske mataktører nå tar i mot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her vest i vårt rike, for ikke å si ville vest, fosser det formelig av fantastiske epledrikker, og Sider er produsert siden begynnelsen av 1900-tallet. Den beskyttede lesken Sider fra Hardanger er vår første og til nå eneste drikken vernet av Beskyttet Betegnelse.

Men den er ikke alene om å være «verneverdig». Opphavet Hardangereple er i seg selv kvalifisert og stemplet som BB. På matsiden bør alle merke seg Gamalost fra Vik og Villsau fra Norskekysten. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen - gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende - og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende.

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten.  

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030.

Dette grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.  

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da?