Miljødirektoratet

Skyhøyt nivå av metan i atmosfæren

Del

I 2021 ble det målt rekordhøye nivåer av klimagassene CO2, metan og lystgass i atmosfæren over Norge.

Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2021. Foto: Ove Hermansen, Nilu
Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2021. Foto: Ove Hermansen, Nilu

– Selv om de fleste land setter klimamål og gjør klimatiltak, ser vi fortsatt ingen effekt av dette i atmosfæren. Nivået av klimagasser er nå på det høyeste i menneskets historie. Klimaendringene vil ikke bremse opp før vi ser en utflating og etter hvert nedgang i CO2 i atmosfæren, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Det er Nilu – Norsk institutt for luftforskning som, på oppdrag fra Miljødirektoratet, som måler konsentrasjonen av klimagasser og partikler i atmosfæren. Målingene skjer på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Agder, og inngår i et globalt nettverk som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

– Klimagassene i atmosfæren er som en dyne rundt jorda og gir oss et levelig klima. Man kan si at naturen og vi mennesker trives med sommerdyne, men når det blir mer og mer klimagasser bytter vi til vinterdyne. Det blir for varmt, sier miljødirektøren.

Nivået av metan øker svært raskt

Det har aldri før blitt målt så høye konsentrasjoner av metan på de norske målestasjonene som i 2021, og enda mer alarmerende er at selve økningen var rekordhøy. I 2021 var konsentrasjonen av metan på Birkenes i snitt 1992 ppb (deler per milliard), mens Zeppelin målte 1981 ppb.

– Metan er en kraftig klimagass, men som også brytes relativt raskt ned i atmosfæren, derfor vil vi se en nokså rask effekt hvis vi kutter metanutslippene. Vi er allerede på 1,1 grader oppvarming og vi nærmer oss raskt 1,5 grader. Vi trenger å snu metankurven raskt for å nå Parismålet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Faktaboks: Parisavtalen

  • Parisavtalen fra 2015 sier at vi skal holde global oppvarming godt under 2 grader og helst ned mot 1,5.
  • Med dagens klimagassutslipp vil vi passere 1,5 grader oppvarming innen de neste 20 årene.

Usikker på hvor metanen kommer fra

Metan slippes ut fra ulike kilder, noen naturlige som permafrost og myrer, og noen menneskeskapte, som olje- og gassutvinning, drøvtyggere og avfallsanlegg.

– Vi ser en stor økning i metan, men vi vet ikke sikkert hva dette skyldes. Vi gjør analyser som sier noe om hvor metanet kommer fra, og vi ser at det har vært endringer i kildene de siste åtte årene. Noen målinger fra Zeppelin tyder på at de økte utslippene kommer fra biosfæren, altså våtmarker eller jordbruk, sier Stephen Platt, seniorforsker ved Nilu.

Metanutslipp fra gassrørledninger

I september i år slapp målbare mengder metan ut fra gassrørlekkasjen på Nordstream. På grunn av vindretningen ble dette observert av målestasjonen på Birkenes. Dette er ikke med i årets rapport som handler om 2021, men vil bli tatt med i neste års rapport.

Rekordhøye nivåer av CO2 i 2021

Konsentrasjonen av CO2 var på 417 ppm (del per million) på Zeppelin i fjor. Sist gang det var så høye nivåer av CO2 i atmosfæren var for mer enn 3 millioner år siden. Da var jorda 1,5 til 3 grader varmere og havnivået minst 5 meter høyere enn i dag.

– I scenarioene som FNs klimapanel bruker som begrenser global oppvarming til omkring 1,5 grader, ligger CO2-konsentrasjonen like under 440 ppm i 2050. Deretter synker konsentrasjonen til under 400 ppm omkring år 2100. Dette viser viktigheten av å kutte utslipp av CO2, sier Ellen Hambro.

Internasjonalt samarbeid for å få ned ozonødeleggende gasser fungerer

KFK-gasser er svært ødeleggende for ozonlaget og ble tidligere brukt i spraybokser og som drivgass i kjøleskap. Siden 1989 har de vært strengt regulert under Montrealprotokollen. Dette har ført til at mengden av disse gassene i atmosfæren generelt er på vei ned.

Samtidig øker mengden av gassene som erstatter KFK-ene, såkalte HKFK-er og HFK-er. Disse er mindre ødeleggende for ozonlaget, men er derimot oppvarmende klimagasser. Konsentrasjonene av disse menneskeskapte HFK-ene er fortsatt lave, noe som betyr at de enn så lenge bidrar lite til den globale oppvarmingen. Men fordi bruken av disse gassene øker svært fort, er det viktig å følge utviklingen nøye.

– Det er oppløftende å se at internasjonalt samarbeid fungerer og at gasser som er regulert under Monteralprotokollen går så tydelig ned. For de viktigste klimagassene derimot, går pilene i helt feil retning. Vi kan ikke forvente et stabilt og trygt klima før disse også snur, sier Ellen Hambro.

Faktaboks: Om klimagasser

Måleenheter

  • CO2 måles i ppm eller parts per million (milliondeler). Når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppm, betyr det at i en million luftmolekyler er 400 av dem CO2-molekyler.
  • Metan måles i ppb eller parts per billion (milliarddeler), altså antall metan-molekyler i en milliard luftmolekyler.

Oppvarmingseffekt og levetid

  • Det finnes mange ulike klimagasser. Noen kan vi kalle kraftige klimagasser fordi de har stor oppvarmende effekt på klimaet. Hvis de i tillegg blir værende lenge i atmosfæren vil de bidra til global oppvarming i lang tid framover. I tillegg spiller det en stor rolle hvor mye det er av gassen i atmosfæren.

Naturlige og syntetiske klimagasser

  • Noen klimagasser, som karbondioksid, metan og lystgass har naturlige kilder og de inngår i et naturlig kretsløp, i tillegg til at de blir sluppet ut av menneskelig aktivitet. Andre klimagasser er laget syntetisk av mennesker og har ingen naturlige kilder.

Karbondioksid (CO2)

  • Karbondioksid regnes som den viktigste klimagassen, ikke fordi den er så kraftig, men fordi det slippes ut så store mengder av den.
  • Noen syntetiske gasser er flere tusen ganger kraftigere enn karbondioksid og kan bli værende i atmosfæren i mer enn 10 000 år. Foreløpig er det ikke så store utslipp av disse, men siden de er så kraftige er det spesielt viktig å begrense utslippene av dem.

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa mandag til fredag

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2021. Foto: Ove Hermansen, Nilu
Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2021. Foto: Ove Hermansen, Nilu
Last ned bilde
Årlig middelverdi for metan (CH4) på Zeppelin (oransje stolper) og Birkenes (grønne), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO (svarte stolper). Kilde: Nilu / Miljødirektoratet
Årlig middelverdi for metan (CH4) på Zeppelin (oransje stolper) og Birkenes (grønne), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO (svarte stolper). Kilde: Nilu / Miljødirektoratet
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.