Sirkulærøkonomi i GW9

Utskiftet bygningsglass som ikke inneholder PCB eller andre miljøgifter havner dessverre alt for ofte på deponi. Glass og Fasadeforeningen har derfor satt seg som mål å sikre gjenvinning av denne ressursen, som er attraktiv råvare i smelteverkene både til glassvatt- og floatglassprodusenter.

Sagstuen AS har inngått en 21- millioner kroners kontrakt med totalentreprenør, Håndverkskompaniet, knyttet til renovering av Grev Wedels plass 9.

Byggherre har ambisjoner og å sikre et grønt fotavtrykk og har bestilt isolerglass med integrerte solcellepaneler i et 400 kvadratmeter stort overlys i bygget.

Glass og Fasadeforeningen har sett et sirkulærøkonomisk potensial i prosjektet og har sammen med Sagstuen AS og Norsk Gjenvinning AS, satt i gang et pilotprosjekt med formål om å øke gjenvinningsgraden for utskiftet bygningsglass.

Istedenfor at entreprenør og byggherre må avhende og betale for utskiftet glass som bygg-avfall, har Norsk Gjenvinning påtatt seg å hente 20 tonn glass-råvare og samtidig sikrer gjenvinningsbedriften at glasset blir til råvare for glassvatt til å dekke behovet i 15 eneboliger.

–  Norsk Gjenvinning ønsker å bidra til utnyttelse av glass som råvare. Det er nå etterspørsel etter gode løsninger for å øke materialgjenvinningsandelen av avfall fra byggesektoren.

I dette prosjektet ønsker vi å formidle mulighetene som ligger i fraksjonen glass, og som ofte havner på deponi, sier fagsjef i Norsk Gjenvinning, Ronny Andresen.

Etablert samarbeid

– Norsk Gjenvinning er den eneste avfallsaktøren som har prosesser for å videreforedle brukt bygningsglass til nye materialer. Vi har gjennom flere år samarbeidet for å få på plass gode ordninger for å samle inn glass fra avskjær og kapp av bygningsglass og returordninger for utskiftet bygningsglass. Våre produsenter har nå velfungerende og etablerte returordninger. For utskiftet bygningsglass og annet glassavfall hos glassmesterne er det derimot et enormt potensial. Undersøkelser gjort av Bergens Glassmesterlaug viser at om lag 1.000 tonn årlig havner på deponi, bare i Bergen og omegn. Glass og Fasadeforeningen vil kartlegge det årlige potensial over hele landet og vise til våre pilotprosjekter i Bergen og Oslo. Dermed vil vi ha et godt grunnlag for å sikre gunstige faste avtaler for våre medlemsbedrifter. Miljøgevinsten vil bli betydelig, sier prosjektleder Per Henning Graff.

LES OGSÅ: Glass fra Grieghallen blir til glassvatt

Glass og Fasadeforening også medeier i Ruteretur AS som ivaretar innsamling av isolerglass som er regnet som farlig avfall.

Nytt glass

Overlyset er på 400 m² og består av 252 glass. Glassene har to formater og ligger fasettert over de buede, bærende stålbjelkene. Det største formatet er 1.302 x 1.242 mm og vekten er 92 kilo. De originale 2-lags glassene originalt boltefestet i braketter. For å kunne bytte til tykkere glass måtte det spesialdesignes nye og lengre bolter og hullene i brakettene måtte bores opp.

De nye glassene i taket er spesialproduserte 3. lags isolerglass. Ytterste lag har monokrystalinske solceller, som dekker 25% av glassoverflaten. Midterste lag er et 4 millimeter klart glass. Det innerste laget består av to tilsvarende glass, laminert med EVA folie.

– Strømproduksjon fra solcellene i glasset er ca. 10.000 Kilowatt timer pr år. Legger vi til strømproduksjon på andre solcellepaneler montert på taket, oppnår bygget energimerking B, sier prosjektleder Tom Sørlie i Sagstuen AS.

Spesialverktøy

Byggeplassen er svært trang, og det er ikke mulig å bruke kran for demontering og montering av glass. Tom Sørlie ble derfor tvunget til å tenke kreativt. Løsningen ble et egenutviklet system med jigg med vinsj og transporttralle.

– Med denne jiggen løfter vi eksisterende glass ut av innfestningspunktene og transporterer glasset opp til toppen av glasstak. Der blir glassene heist videre opp på ei transporttralle som via bygge-heisen går fra plan 8, og ned til bakkeplan. Nye solcelleglass kommer opp samme vei og blir heist ned i jiggen. Denne kjøres da ned over taket med vinsj, og solcelleglasset blir så heist ned i sine innfestningspunkter. Dette gjøres med egen vinsj i jiggen, forklarer Sørlie.