Forskningsfeltet er sterkt underfinansiert, men vil være nødvendig for å nå klimamålene. SINTEF går selv inn i fondet med 21 millioner kroner og åpner for eksterne givere.

Bakteppet er at selv kraftige kutt i menneskeskapte utslipp ikke er nok til å begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Vi mennesker har sluppet ut så mye klimagasser allerede at vi ifølge alle realistiske scenarier også må "suge" store mengder tilført CO₂ ut av atmosfæren og havet. Det vil si: ta disse ut av naturens kretsløp for så å lagre dem permanent.

Les også: SINTEF på COP26: Klimafond, Nordsjøen, markedsmekanismer og grønn shipping på programmet

"Kirkegårder" for tare

Bruk av dyrkede tareplanter som klimahjelpere inngår i tre av de fem prosjektene som alt er i gang i fondets regi.

Tare tar som andre sjøplanter opp CO₂ som er løst i havvann. Skal disse CO₂-molekylene fjernes fra naturens kretsløp, må det forhindres at de slipper ut igjen ved at taren råtner, blir spist eller brent ukontrollerbart.

I tre av de fem oppstartede prosjektene ser SINTEF derfor på mulighetene for å skape klimavennlige «kirkegårder» for dyrket tare. Som ved å senke tare ned til store havdyp, finansiert av klimakvoter  – samt omgjøre tareplanter til trekull-lignende biokull. Kullet kan begraves på land, kanskje i åker og eng, der det blir liggende uten å avgi CO_2. Biokullet kan trolig også brukes til å forbedre dyrkingsjord.

Nyfødt marked trenger fødselshjelp

Store aktører, deriblant, Microsoft bidrar nå til å skape et gryende marked nettopp for teknologier som kan fjerne tilført CO₂ fra naturens kretsløp. Selskapet har øremerket betydelige midler til innkjøp av løsninger som kan "ta tilbake" klimagassutslipp selskapet har forårsaket oppgjennom årene.

– Men løsningene det kan velges mellom, er ennå ikke mange nok, gode nok og store nok. Samtidig mangler midler til studier som kan videreutvikle og kommersialisere de mange tenkbare, urealiserte teknologiene på området, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.

Nettopp slike studier får veldedige organisasjoner, næringsliv og donorer verden over nå en sjanse til å finansiere ved å skyte penger inn i det nyetablerte fondet, som kompensasjon for egne klimagassutslipp. Midlene i fondet vil gå til forskning som SINTEF selv tar ansvar for å gjennomføre. All forskning vil bli fagfellevurdert av internasjonale eksperter.

Storbank i ryggen

Alt før lanseringen i Glasgow har SpareBank 1 SMN gått inn som første eksterne innskyter her hjemme.

– For oss er det befriende å kunne sette penger inn i et fond som finansierer helt konkrete klimatiltak, nært oss. Det gjør bevisstheten og legitimiteten enda sterkere. Ved å gå først inn i Klimafondet håper vi i SpareBank 1 SMN å være med å vise vei, og få med oss mange andre bedrifter både i Midt-Norge og nasjonalt. Se det gjerne som en utfordring, sier konsernsjef Jan-Frode Janson.