Riktig materialvalg og gode løsninger kan forebygge skader på fasadeplater
14.8.2025 12:21:07 CEST | SINTEF | Pressemelding
Hyppig nedbør og feil materialvalg gir fuktskader i fasadeplater. SINTEF har analysert 25 skadesaker for å avdekke årsaker og risikoområder i moderne bygg.

Norges klima stiller høye krav til bygg. Hyppigere og mer intens nedbør som følge av klimaendringene øker belastningen på fasadene, og krever bevisst materialvalg og utforming for å redusere risikoen for fuktskader.
Mye brukt på større bygninger
Fasadeplater er mye brukt som utvendig kledning på større bygninger i Norge. SINTEF har vært involvert i mange skadesaker der fasadeplater er brukt, og har mottatt henvendelser og bekymringsmeldinger fra aktører i byggenæringen i forbindelse med slike fasader.
– For å belyse de viktigste årsakene til byggskader ved bruk av fasadeplater, har vi gjennomgått skadesaker fra SINTEFs interne skadearkiv. Arkivet inneholder rapporter fra skadeoppdrag og feltundersøkelser som vi har vært engasjert i, forteller SINTEF-forsker Lise Svenning.
Rapporten Byggskader ved bruk av fasadeplater er utarbeidet for å dele kunnskap fra skaderapportene og gi økt innsikt i problemstillingen.
– Funnene kan ikke tolkes som generelle funn og gjenspeiler kun erfaringene til SINTEF. Men de kan gi indikasjoner på problemområder ved bruk av fasadeplater som utvendig kledning, sier Svenning.
Har gått gjennom 25 skadeoppdrag
Studien omfatter 25 skadeoppdrag. Rapportene som er gjennomgått, er utgitt i perioden 2009–2024, og de fleste etter 2015. Skaderapportene omhandler skader i fasade, og primært plateprodukter av høytrykkslaminat, fibersement og steinkompositt/aluminiumkompositt.
Bygningene er spredt over store deler av Norge, med en hovedvekt i Oslo, Bergen og Trondheim. De ulike sakene er vurdert ut fra hvor slagregnsutsatt bygningene er basert på geografisk plassering.
Skadene blir normalt rapportert ca. tre til åtte år etter oppføring eller rehabilitering av fasadene, og de fleste bygningene er to til seks etasjer høye.
Ulike platetyper gir ulike skader
– Fuktinntrenging via åpne fuger og fukt- og temperaturbevegelser i plate og eventuelt lekt er de hyppigste årsakene til at det oppstår skade. Råte/fuktskader i lekt, og kuving og oppsprekking av plater er de hyppigste skadetypene, forteller Svenning.
Studien viser at fibersementplater er den eneste platetypen som får skader i form av oppsprekking av platene. Oppsprekkingen opptrer som skrå riss ved platehjørner eller midt på platene på grunn av fukt og temperaturbevegelser i platene.
Høytrykkslaminatplater er den eneste platetypen som viser skader i form av svelling/blæring i platene. Samtidig viser studien ingen tilfeller av oppsprekking av disse platene. For fasadeplater av steinkompositt er det ikke forekomst av skader på selve plata.
Studien viser også at vindsperre av GU (gips) kan få skader ved for høy fuktbelastning, særlig i nederste del av fasaden. Kartongen på overflaten kan løsne, og gipsen kan smuldre opp.
Brannimpregnerte lekter er utsatt
Mange av bygningene i studien har brannimpregnerte LVL-lekter for innfesting av fasadeplatene. Brannimpregneringen gjør lektene svært hygroskopiske, det vil si at de lett trekker til seg fuktighet.
38 prosent av skadene i bygninger som har brukt LVL-lekter, er råte/fuktskader i lekt. Til sammenlikning er 15 prosent av skadene i bygninger som har brukt trelekter i hvitt tre, råte/fuktskader i lekt.
Ingen av skadesakene i bygninger med trykkimpregnerte lekter har råte/fuktskader i lekt, men det er observert avrenning på fasaden, trolig på grunn av impregneringen, samt skruer som har løsnet.
Slagregnsutsatte bygninger har større andel av fuktskader, mens for ikke-slagregnsutsatte bygninger er kuving og oppsprekking av plater de største problemene.
Tetting av fugene mellom platene har betydning for regntettheten til kledningen. 54 prosent av skadesakene har åpne horisontalfuger uten noen form for tetning. De vertikale fugene er som regel tettet med tettelist montert på bakenforliggende lekt.
Les mer: Byggskader ved bruk av fasadeplater
Kontakter
Kathrine NitterSenior kommunikasjonsrådgiverSINTEF Community
Tel:+47 932 00 559kathrine.nitter@sintef.noStig GevingSeniorforsker
Tel:922 99 576stig.geving@sintef.noBilder

Om oss
SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 80 nasjoner og en årlig omsetning på over fire milliarder kroner.
Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no
Følg pressemeldinger fra SINTEF
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra SINTEF
Stor norsk hydrogensatsing sparkes i gang med midler fra EU3.3.2026 12:27:33 CET | Pressemelding
Med finansiering på over 200 millioner kroner fra EU har prosjektet NORHyWAY som mål å mangedoble produksjonen av grønt hydrogen innen 2030. Prosjektet kan utløse investeringer på omtrent 11,4 milliarder kroner.
EU-støtte til norsk nanoteknologi mot kreft18.2.2026 07:37:00 CET | Pressemelding
Nadeno Nanoscience er tildelt inntil 110 millioner kroner (ti millioner euro) i støtte fra EUs finansieringsprogram EIC Accelerator. Dermed kan selskapet starte klinisk utprøving av sin teknologiplattform for levering av nanomedisin, som i første omgang skal testes på pasienter med eggstokkreft og spredning i bukhulen.
Nasjonalt fuktseminar 2026: Fukt, folkehelse og fremtidens teknologi9.2.2026 06:00:00 CET | Pressemelding
Årets arrangement gjennomføres både fysisk og digitalt.
Skal utvikle sikrere, mer effektive og miljøvennlige flyplasser6.2.2026 10:54:30 CET | Pressemelding
Med kunstig intelligens og ny teknologi skal et nytt prosjekt forbedre europeisk lufthavnteknologi. Ny tildeling på 140 millioner kroner sikrer norsk tilstedeværelse i EUs ledende luftfartssatsing.
SINTEF skal bidra til sikker vannforsyning i Longyearbyen5.2.2026 06:00:00 CET | Pressemelding
Med økt press på Arktis blir sikker vannforsyning en sentral del av beredskapen. Nå undersøker forskere hvordan Isdammen kan rustes for framtidens utfordringer.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom