FN arrangerer klimatoppmøte i Glasgow i november der 190 land samles for å forhandle frem gjennomføringen av Parisavtalen. ​Klimatoppmøtet, som kalles COP26, er en toneangivende møteplass for myndigheter, politikere, næringsliv, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner.

- Det internasjonale energibyrået (IEA) viste i sin siste rapport at uten betydelig økt internasjonalt samarbeid vil klimaomstillingen bli forsinket med 40 år. Dette er grunnen til at vi deltar på COP, sier Nils Røkke som er bærekraftsdirektør i SINTEF.

SINTEF har deltatt i klimatoppmøter helt siden COP i København i 2009. I år vil SINTEF ha en økt deltagelse og synlighet, og være en del av en norsk paviljong med støtte fra Utenriksdepartementet sammen med Bellona, Aker Horizons og andre norske aktører. SINTEF vil også delta på flere arrangement og møter under klimatoppmøtet.

Skaleringens tiår
COP26 tegner til å bli det viktigste klimamøtet siden Parisavtalen ble signert under COP i 2015. Nye klimatiltak skal kunngjøres, og det skal legges langsiktige planer og mål for å nå netto nullutslippssamfunnet i 2050.

- Vi er inne i skaleringens tiår: Vi må optimalisere og skape vekst i løsninger der kunnskapen er moden, og vi må satse der vi ikke har løsninger i dag, sier Bech Gjørv.

IEAs Net Zero by 2050 slår fast at kun halvparten av teknologien som vil gjøre et klimanøytralt samfunn innen 2050 er utviklet, altså har vi kun halve svaret, med 29 år igjen.

- Pandemien har demonstrert hvor viktig forskningssamarbeid er for å raskt gi svar på samfunnets utfordringer. Dette gjelder også i klimakappløpet. Men da må vi øke satsingen på forskning, utdanning og innovasjon. På COP26 ønsker vi å vise hvordan vi har mulighet til å utvikle den teknologien som vil gjøre klimanøytralitet i 2050 mulig, basert på vår omfattende forsknings- og innovasjonsvirksomhet i Norge og Europa, sier Alexandra Bech Gjørv.

Tre tema: Massiv oppskalering og teknologidugnad, klimatilpasning og biologisk mangfold
I Glasgow er det tre spesielt viktige områder SINTEF vil fremheve:

1. Behov for massiv oppskalering, og utvikling av helt nye klimateknologier, som klimapositive løsninger
2. Tilpasning av dagens infrastruktur til klimaforandringer
3. Utbygging av nye grønne teknologier på naturens premisser

- Alle klimaregnestykkene forutsetter at vi tar CO₂ ut av atmosfæren. Men her mangler både løsninger og forskningsinnsats. Arbeidet med slike klimapositive løsninger ønsker vi å diskutere under COP, sier Bech Gjørv.

Går ikke klimautslippene ned, er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming, advarte FNs generalsekretær António Guterres i september.

- Klimatilpasning er også helt avgjørende for sikre samfunn i en verden som blir varmere, våtere og villere, dette står ikke i motstrid til tiltak for å bremse og stoppe menneskeskapte klimautslipp. Begge deler trenger betydelig økt innsats, sier hun.

Det er ifølge FN mulig å unngå 2,7 graders oppvarming, men det krever betydelig økt satsing på fornybar energi.

- Energiprosjekter fører til naturinngrep, det er derfor viktig at utbygging av nye energiløsninger skjer på en måte som respekterer naturen, sier Nils Røkke og viser til gode resultater med løsninger som forener økt vannkraftproduksjon med fiskevelferd og overføringslinjer for høyspent kraft som er skånsomme for rovfugler gjennom smart utforming.