Ser sammenheng mellom sikkerhetstiltak og opplevd trygghet på jobb

– Vår studie av rundt 1500 personer som var ansatt i regjeringskvartalet før 22. juli 2011 viser at sikkerhetstiltak faktisk ser ut til å øke subjektiv sikkerhet, sier forsker Alexander Nissen, ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

Han presiserer at de ikke har målt hvordan sikkerhetstiltak virker inn på faktisk sannsynlighet for terror eller dens konsekvenser.

– Vi ser utelukkende på subjektiv sikkerhet, altså den enkelte ansattes opplevelse av trygghet på jobb, sier Nissen.

Med synlige sikkerhetstiltak menes gatesperringer, adgangskontroll, sikkerhetspersonell, id-sjekk, skuddsikre vinduer mv. I tillegg ble det spurt om brann- og redningsøvelser.

Synlige sikkerhetstiltak øker ikke frykten

Et argument mot synlige sikkerhetstiltak som ofte blir brukt i litteraturen om terror, er at synlige sikkerhetstiltak kan bidra til å øke folks frykt for nye angrep ved å signalisere fare og trigge negative følelser og minner.

– Det argumentet har lite forskning å støtte seg på, og det er nettopp dette vi forsøker å skaffe kunnskap om gjennom vår studie av ansatte i Regjeringskvartalet. Funnen våre viser ingen sammenheng mellom mengde synlige sikkerhetstiltak og opplevd frykt for nye terroranslag, sier Nissen.

Påvirker trivsel og arbeidsoppgaver mer for menn

Ved siden av spørsmål om sikkerhetstiltakene bidrar til økt utrygghet eller frykt, spurte forskerne om sikkerhetstiltakene på arbeidsplassen kommer i konflikt med jobben som skal utføres.

Selv om de fleste ansatte ikke opplevde at dette var tilfellet, var det likevel en andel på rundt 10-15 prosent som i noen eller stor grad sa seg enig i at tiltakene kommer i konflikt med jobben og at de går på bekostning av trivsel på jobben.

– Vi ser at menn i større grad enn kvinner føler at tiltakene går på bekostning av trivsel og kommer i konflikt med jobben de skal gjøre, sier Nissen.

Fakta om studien:

Siden terroranslaget mot Regjeringskvartalet i 2011 har NKVTS studert de ansatte i departementene for å se hvordan terroren og påfølgende håndtering har påvirket dem.

• Studien består av to deler:
  • en spørreskjemabasert, longitudinell studie av ansatte i Regjeringskvartalet med tre datainnsamlinger 10, 22 og 34 måneder etter terrorangrepet.
  • en retrospektiv datainnsamling om omfanget av innførte sikkerhetstiltak og brann- og redningsøvelser gjennomført i perioden mellom terrorangrepet 22. juli 2011 og siste datainnsamling våren 2014.
• Ved første datainnsamling, deltok 1493 personer, ved andre deltok 1289 personer og 1009 personer besvarte siste runde med spørreskjemaer.
• Les mer om studien her: Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7: En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene – NKVTS