Ser sammenheng mellom sikkerhetstiltak og opplevd trygghet på jobb
Siden terroranslaget mot Regjeringskvartalet i 2011 er de de ansatte i departementene studert for å se hvordan terroren og påfølgende håndtering har påvirket dem. Ett funn er at synlige sikkerhetstiltak øker følelsen av trygghet på jobb.

– Vår studie av rundt 1500 personer som var ansatt i regjeringskvartalet før 22. juli 2011 viser at sikkerhetstiltak faktisk ser ut til å øke subjektiv sikkerhet, sier forsker Alexander Nissen, ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).
Han presiserer at de ikke har målt hvordan sikkerhetstiltak virker inn på faktisk sannsynlighet for terror eller dens konsekvenser.
– Vi ser utelukkende på subjektiv sikkerhet, altså den enkelte ansattes opplevelse av trygghet på jobb, sier Nissen.
Med synlige sikkerhetstiltak menes gatesperringer, adgangskontroll, sikkerhetspersonell, id-sjekk, skuddsikre vinduer mv. I tillegg ble det spurt om brann- og redningsøvelser.
Synlige sikkerhetstiltak øker ikke frykten
Et argument mot synlige sikkerhetstiltak som ofte blir brukt i litteraturen om terror, er at synlige sikkerhetstiltak kan bidra til å øke folks frykt for nye angrep ved å signalisere fare og trigge negative følelser og minner.
– Det argumentet har lite forskning å støtte seg på, og det er nettopp dette vi forsøker å skaffe kunnskap om gjennom vår studie av ansatte i Regjeringskvartalet. Funnen våre viser ingen sammenheng mellom mengde synlige sikkerhetstiltak og opplevd frykt for nye terroranslag, sier Nissen.
Påvirker trivsel og arbeidsoppgaver mer for menn
Ved siden av spørsmål om sikkerhetstiltakene bidrar til økt utrygghet eller frykt, spurte forskerne om sikkerhetstiltakene på arbeidsplassen kommer i konflikt med jobben som skal utføres.
Selv om de fleste ansatte ikke opplevde at dette var tilfellet, var det likevel en andel på rundt 10-15 prosent som i noen eller stor grad sa seg enig i at tiltakene kommer i konflikt med jobben og at de går på bekostning av trivsel på jobben.
– Vi ser at menn i større grad enn kvinner føler at tiltakene går på bekostning av trivsel og kommer i konflikt med jobben de skal gjøre, sier Nissen.
Fakta om studien:
Siden terroranslaget mot Regjeringskvartalet i 2011 har NKVTS studert de ansatte i departementene for å se hvordan terroren og påfølgende håndtering har påvirket dem.
- Studien består av to deler:
- en spørreskjemabasert, longitudinell studie av ansatte i Regjeringskvartalet med tre datainnsamlinger 10, 22 og 34 måneder etter terrorangrepet.
- en retrospektiv datainnsamling om omfanget av innførte sikkerhetstiltak og brann- og redningsøvelser gjennomført i perioden mellom terrorangrepet 22. juli 2011 og siste datainnsamling våren 2014.
- Ved første datainnsamling, deltok 1493 personer, ved andre deltok 1289 personer og 1009 personer besvarte siste runde med spørreskjemaer.
- Les mer om studien her: Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7: En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene – NKVTS
Nøkkelord
Kontakter
Runhild Grønliekommunikasjonsrådgiver
Tel:92246404runhild.gronlie@nkvts.nohttps://www.nkvts.no/ansatt/runhild-gronlie/Alexander NissenProsjektmedarbeider / Cand. med.NKVTS
a.f.w.nissen@nkvts.nohttps://www.nkvts.no/ansatt/alexander-nissen/Bilder


Om NKVTS
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om terror, vold og traumatisk stress. Formålet er å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som dette kan medføre. Senterets oppdragsgivere er primært Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet samt Kunnskapsdepartementet. NKVTS er eid av NORCE (Norwegian Research Centre AS) som er et statlig forskningsinstitutt eid av fire norske universiteter.
Følg saker fra NKVTS
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NKVTS på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra NKVTS
Behandling for psykiske vansker og samtidige ruslidelser28.1.2021 08:00:00 CET | Pressemelding
Pasienter med ruslidelser blir ofte ekskludert fra forskningsstudier og får ikke et likeverdig behandlingstilbud. Nå starter OUS og NKVTS et eget prosjekt for å finne ut hvordan denne pasientgruppen best kan hjelpes.
Herlof Nilssen ny styreleder for NKVTS26.1.2021 12:01:15 CET | Pressemelding
Herlof Nilssen (62) er valgt til ny leder av styret for forskningsinstitusjonen NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). Hans inngående kjennskap til oppdragsgivere og mottakerapparat trekkes frem som spesielt viktig for organisasjonen.
Carolina Øverlien blir professor ved Stockholms universitet23.10.2020 11:20:57 CEST | Pressemelding
Samtidig som Carolina Øverlien fortsetter som forskningsleder hos NKVTS, har hun fått opprykk til professor ved Stockholms universitet. Det er takket være hennes mangeårige innsats med forskning på vold i hjemmet, med et særlig blikk for utsatte barn.
Første nasjonale studie: Syriske flyktningers psykiske helse og livskvalitet i Norge20.10.2020 07:00:00 CEST | Pressemelding
Opp mot 90 prosent av syriske flyktninger har opplevd å være i livsfare i tiden før eller under flukten. Det kommer frem i den første landsomfattende flyktningstudien om psykisk helse og livskvalitet blant syriske flyktninger som ankom Norge mellom 2015 og 2017.
Depresjon er svært utbredt blant synshemmede8.10.2020 07:00:00 CEST | Pressemelding
Blinde og svaksynte er to til tre ganger mer utsatt for depressive lidelser enn befolkningen ellers. – Det er særlig dem som mister synet i voksen alder og personer som i tillegg til synshemming også har andre funksjonsnedsettelser som er særlig utsatt for depresjon, sier forsker Audun Brunes.
Norske flyktninger nest best i Norden25.9.2020 07:00:00 CEST | Pressemelding
Flere barn og unge med flyktningbakgrunn gjennomfører videregående skole i Norge enn hva tilfellet er i Danmark og Finland.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom