Samarbeidet om ulveforvaltning i Norden styrkes

Målet med det felles rammeverket er å sørge for at forvaltningen av den skandinaviske og den finske ulvebestanden sees i sammenheng. 

– Ulvebestanden i Norge og Sverige er sterkt preget av innavl, og helt avhengig av innvandrende ulver fra bestanden i øst. Å dele kunnskap og ha god overvåking på tvers av landegrensene vil gi et godt grunnlag for å ivareta genetisk viktige ulver som kan bedre tilstanden for den sør-skandinaviske bestanden på lengre sikt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Innenfor ulvesonen i Norge forvaltes en mindre del av den sør-skandinaviske ulvebestanden. I forvaltningen av felles bestander som beveger seg på tvers av grenser, er det avgjørende å ha god kunnskap og et godt samarbeid.

Rammeverket synliggjør felles utfordringer og beskriver hvordan man gjennom samarbeid bedre kan nå forvaltningsmålene i Norge, Sverige og Finland. Dokumentet skal gi et grenseoverskridende perspektiv på forvaltningen av ulv i tråd med internasjonale retningslinjer.

Dokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom Miljødirektoratet, det svenske Naturvårdsverket og det finske Land- og skogbruksdepartementet.

Et av målene er å bedre samarbeidet ved å dele kunnskap om metoder for overvåking, og forvaltningsmål og -planer. Å dele data og databaser på tvers vil gjøre det mulig å se bestandene i en større helhet.

Et eksempel er at Finland i sin nåværende forvaltningsplan legger til rette for å ha ulveflokker nærmere grensen til Sverige, som kan bidra til større migrasjon fra den finske ulvebestanden og til den sør-skandinaviske. 

– Vi er glade for at vi har fått formalisert et veldig godt samarbeid med svenske og finske myndigheter. Dette dokumentet vil være et godt utgangspunkt for videre samarbeid, sier Hambro.