Omkring halvparten av 13–18-åringene har fått reklame på nett og i sosiale medier for produkter som skal sørge for vekttap, mens fire av ti har fått reklame for produkter som skal gi større muskler. Det viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020. Nesten én av tre 9–12-åringer har fått reklame for å gå ned i vekt og én av fire i samme aldersgruppe har fått reklame for produkter som skal gi større muskler.

Lovendringen, som nylig ble vedtatt av Stortinget, innebærer at retusjert reklame må merkes. Merkeplikten gjelder for reklamer der kroppsfasong, -størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering. De nye reglene har som formål å bidra til å redusere kroppspress i samfunnet, og forventes å tre i kraft 1. juli neste år.

De unge synes det er for mye reklame

Hele 7 av 10 av 13–18-åringene som er på sosiale medier synes de får for mye reklame, ifølge Barn og medier 2020. Ungdommene mener at både vanlig nettreklame og påvirkere, som fronter produkter for eksempel i sosiale medier, bidrar til kroppspress. Unge ønsker selv regulering og merking av bilder som er retusjert. Det kom frem i en gruppediskusjon Medietilsynet hadde med ungdom om temaet.

Det er ikke forbudt med markedsføring rettet mot barn og unge, men markedsføringslovens regler skal tolkes strengere dersom reklamen retter seg mot barn, eller kan sees eller høres av barn. Loven har en bestemmelse som gjelder etiske og moralske aspekter ved markedsføringen. Det legges blant annet vekt på om markedsføringen spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet, dårlig selvtillit eller bidrar til kroppspress.

Med lovendringen som gjør at retusjert reklame må merkes, er regelverket som gjelder markedsføring mot barn og unge strammet ytterligere inn.

Medietilsynet oppfordrer til å melde fra om ulovlig eller feilmerket reklame

Dersom noen blir utsatt for reklame som de er i tvil om er merket riktig, kan de kontakte Forbrukertilsynet. Det er også mulig å kontakte Fagutvalget for influensermarkedsføring (FIM), som har retningslinjer for reklame fra påvirkere, som supplerer markedsføringsloven. Det er også mulig å rapportere ulike former for reklame som uønsket direkte i appen på de fleste sosiale medier.

– Medietilsynet oppfordrer alle som blir eksponert for reklame som kan være ulovlig eller feilmerket til å melde fra om dette, sier Velsand.

Ta kontakt med Forbrukertilsynet her for å rapportere reklame som kan være i strid med markedsføringsloven

Rapporter inn reklame du reagerer på til bransjens eget fagutvalg (FIM) her

Reklame rettet mot unge på nett og i sosiale medier

• 61 prosent av 13–18-åringene og 28 prosent av 9–12-åringene har fått reklame for produkter for å gå ned i vekt.
• 50 prosent av 13–18-åringene og 26 prosent av 9–12-åringene har fått reklame for produkter som skal gi større muskler.
• Henholdsvis 37 og 33 prosent av 13–18-åringene har mottatt reklame for kosmetiske behandlinger og solarium.
• 20 prosent av 13–18-åringene har fått reklame for plastisk kirurgi.

Kilde: Barn og medier 2020 (Medietilsynet). Respondentene er cirka 3400 barn i alderen 9–18 år. Kun 13–18-åringene fikk svaralternativene «kosmetiske behandlinger», «plastisk kirurgi» og «solarium».