Juristforbundet

Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen

Del

Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen som også er forberedt på kritikk.

På vegne av rettsstaten tok lederne av de fire statsmaktene imot Rettssikkerhetsprisen for 2020. Fra venstre: generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.
På vegne av rettsstaten tok lederne av de fire statsmaktene imot Rettssikkerhetsprisen for 2020. Fra venstre: generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Siden 2006 har Juristforbundet årlig delt ut den prestisjetunge prisen. For å få prisen må man ha utmerket seg ved å styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.

I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge.

Krisehåndtering og koronalov
Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres.

– I kriser må man fatte store beslutninger på smått kunnskapsgrunnlag. Man står sjelden overfor et godt og et dårlig valg, snarere et sett med ulike utilfredsstillende løsninger. Alternativet til å handle mer eller mindre dårlig, er ikke å handle. Og handlingslammelse er definitivt ikke egnet til å ivareta folks liv og helse, og samfunnets behov for å holde hjulene i gang i en krise som den vi ennå står i.

Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås.

Forsvarer fullmaktsloven
Det ble fremmet mye kritikk mot det opprinnelige lovforslaget til fullmaktslov, flere juridiske eksperter mente den ga for vide fullmakter. Statsminister Erna Solberg sier hun syns mye av kritikken var fornuftig, men forklarer likevel hvorfor fullmaktsloven ble foreslått.

– Alternativet var at vi måtte vedta veldig mange lovendringer veldig fort. På det tidspunktet trodde vi ikke Stortinget ville kunne møtes ofte nok til at det lot seg gjøre. Nå har det jo vist seg i ettertid at vi kanskje kunne gått den veien også.

Solberg sier det var først og fremst opplevelsen av hvor lite fleksibelt lovverket vårt er til å løse oppgaver på andre måter enn ved fysisk oppmøte, som gjorde at de ønsket en fullmaktslov.

– Det kombinert med en uoversiktlig situasjon. Vi hadde ikke full oversikt over hva vi trengte på det tidspunktet.

Klar for kritikk
At rettsstaten Norge får rettssikkerhetsprisen samme år som EØS-skandalen har fått sin fasit, kan for flere fremstå underlig. Juryen er fullt forberedt på kritikk av valget og ser fram til en eventuell debatt som vil synliggjøre rettssikkerhetsspørsmål.

– Det er nok å ta av dersom man ønsker å kritisere rettsstaten. Når vi likevel velger å gi den prisen, er det for å synliggjøre hva som skal til for at den faktisk kan fungere under press, sier jurylederen, som presiserer at årets pris baserer seg på den helt konkrete og avgrensede begrunnelsen om håndteringen av koronakrisen.

Rettssikkerhetsprisen ble delt ut 31. august under en lukket seremoni i lagtingssalen i Stortinget. Seremonien ble filmet og publiseres som en del av Rettssikkerhetskonferansen 24. september. Konferansen er i år heldigital av smittevernhensyn.

Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang.

Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

På vegne av rettsstaten tok lederne av de fire statsmaktene imot Rettssikkerhetsprisen for 2020. Fra venstre: generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.
På vegne av rettsstaten tok lederne av de fire statsmaktene imot Rettssikkerhetsprisen for 2020. Fra venstre: generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.
Last ned bilde

Dokumenter

Om Juristforbundet

Juristforbundet
Juristforbundet
Kristian Augustsgt 9
0164 Oslo

+47 40 00 24 25http://www.juristforbundet.no

Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for mer enn 20.000 jurister, advokater og juridiske studenter. Vi arbeider for at medlemmene skal få best mulige lønns- og arbeidsvilkår. Vi støtter deres faglige utvikling og etiske bevissthet – og gir dem tilgang til nettverk og økonomiske fordeler. 

Juristforbundet arbeider for at rettssikkerhet og likhet for loven skal styrkes og gjelde alle innbyggere. Alle enkeltpersoner og virksomheter skal ha tilgang til rettshjelp og juridisk veiledning. Vi synliggjør betydningen av juridisk kompetanse i alle deler av samfunnet.

Følg saker fra Juristforbundet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Juristforbundet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Juristforbundet

Rapport fra Juristforbundet: Tidlig juridisk veiledning vil styrke rettssikkerheten3.11.2020 15:22:49 CETKronikk

Etter å ha lest Juristforbundets rapport om tilgangen til rettshjelp, er vi mer overbevist enn noen gang: Alle innbyggere må få mulighet til å avklare om de har en reell juridisk sak og faktisk trenger rettshjelp. Derfor må det opprettes førstelinjetilbud som kan bidra til tidlig avklaring av rettshjelpsbehov. Dette vil trolig senke terskelen for å søke juridisk veiledning, særlig for sårbare grupper, noe som vil styrke rettssikkerheten!

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom