Rekordhøye flaskehalsinntekter, lavere nettleie og løft i bærekraftsarbeidet i 2022

Dette viser Statnetts års- og bærekraftsrapport for 2022.

Krigen i Ukraina og bortfall av russiske gassleveranser til Europa har rokket ved den europeiske energisikkerheten og ført til svært høye energipriser. I kombinasjon med lite nedbør første halvår i 2022, medførte dette høye priser og en stram kraftsituasjon i Sør-Norge i deler av året. Samtidig var ressurstilgangen god i Midt- og Nord-Norge.

Statnett har hatt høy leveringspålitelighet gjennom året. Tross flere kraftige stormer gjennom vinteren, var det ingen vesentlige mørklegginger på grunn av feil i Statnetts anlegg i 2022. Volumet på ikke-levert energi var lavt, antall driftsforstyrrelser på Statnetts anlegg på nivå med tidligere år og frekvenskvaliteten var bedre enn de siste tre årene.

Driftsinntektene økte, mens det underliggende resultatet gikk ned

Myndighetene fastsetter hvert år hvor store inntekter Statnett kan ha fra regulert virksomhet. Inntekter som overstiger inntektsrammen, skal betales tilbake til brukerne av nettet i form av lavere nettleie. Inntektene fra regulert virksomhet økte kraftig i 2022, og endte på 22,2 mrd. kroner. Dette skyldes i all hovedsak høye flaskehalsinntekter.

-Dette var ekstraordinære inntekter i et eksepsjonelt kraftår. Prisforskjeller både internt i Norge og mellom Norge og andre land ga svært høye flaskehalsinntekter. Derfor justerte vi ned nettleien i flere omganger i løpet av året, forteller konserndirektør og CFO i Statnett, Cathrine Lund Larsen.

Fastleddet i nettleien i transmisjonsnettet ble satt til null for forbruk fra april, og det ble senere satt et tak for hvilken kraftpris som kunne legges til grunn for beregningen av energileddet. Disse justeringene videreføres ut 2023. I tillegg ble det i 2022 utbetalt 5,9 mrd. kroner til eiere av underliggende nett, slik at totalt 11,3 mrd. kroner ble tilbakeført til nettkundene dette året.

Mens Statnetts regnskapsmessige årsresultat for 2022 økte til 5,9 mrd. kroner, hovedsakelig på grunn av flaskehalsinntektene, gikk det underliggende resultatet ned til 0,6 mrd. kroner. Nedgangen i det underliggende driftsresultatet har i hovedsak sammenheng med økte kostnader til systemtjenester og overføringstap, på grunn av de høye kraftprisene. Kostnadene til systemtjenester og drift har to års etterslep innen de kan inngå i inntektsrammen.

Investeringene i 2022 var på ca. 5 mrd. kroner, og dette inkluderer avsluttede og pågående nettanleggsprosjekter, kjøp av nettanlegg og digital utvikling. 

Til tross for utbetalinger og tariffjusteringer underveis i året, opparbeidet Statnett merinntekt. Ved utgangen av året var akkumulert merinntekt på ca. 9,3 mrd. kroner.

-Merinntektene skal tilbakeføres til kundene, og de høye inntektene vil dermed bidra til lavere nettleie for forbrukerne, sier Lund Larsen.

Bærekraftig omstilling, kutt av klimautslipp og ivaretakelsen av naturen

De tre prioriterte områdene for vårt bærekraftsarbeid er å jobbe for en bærekraftig omstilling, kutte våre klimautslipp og ivareta naturen.

- Utviklingen av kraftsystemet til å kunne håndtere et forbruk på opp mot 260 TWh i 2050, må gjennomføres bærekraftig både lokalt og i leverandørkjedene, påpeker Lund Larsen. -Vi skal redusere våre direkte påvirkbare utslipp med 25 prosent innen 2025 og ha netto null utslipp i 2050. Samtidig både i planprosessene og i de ulike utbyggingsprosjektene, forteller Lund Larsen.