Regjeringen nedprioriterer verdens barn

Bistandsbudsjettets andel av BNI går ned fra 0,9% til rekordlave 0,75%. Regjeringen velger altså ikke å opprettholde sitt eget løfte om én prosent til å bekjempe fattigdom og nød, i en tid hvor verden står i brann.  

Hvis ikke rike Norge kan opprettholde satsingen på fattigdomsreduksjon, nødhjelp og klima, hvem kan det da? UNICEF Norge frykter at et så drastisk kutt fra Norge vil legitimere kutt for andre land. Signaleffekten vil være enorm.   

Rekordmange barn lever i konfliktsoner, vi opplever økning i ekstremvær grunnet klimakrisen, Afrikas Horn har en dramatisk tørke, det er utbredt feilernæring og en læringskrise som har vokst dramatisk etter pandemien. I tillegg har vi krig og en alvorlig flyktningesituasjon i Ukraina. Det er med andre ord nå vi skal mobilisere, og i alle fall ikke redusere bistand til verdens barn.  

Tiden for å investere i barns utdanning er nå

Videre har Regjeringen besluttet å kutte 270 millioner i utdanningsposten på bistandsbudsjettet. Dette kuttet alene vil gjøre at over en halv million barn mister skolegang.  

Utdanning er en viktig nøkkel for å redusere fattigdom. Å kutte i denne utdanningsposten kan være den dyreste beslutningen regjeringen tar, med irreversible konsekvenser for verdens barn og deres fremtid.   

Allerede før pandemien stod verden overfor en gigantisk læringskrise: over 260 millioner barn hadde aldri satt sine føtter i et klasserom. 53% av tiåringene som vokser opp i lav- og mellominntekstland kunne ikke lese en enkel setning.   

- Det er utrolig skuffende og alvorlig at utdanning fortsatt ikke er en prioritet for Regjeringen. De nedprioriterer fremtiden til millioner av barn, og dermed vår felles fremtid, sier generalsekretær Camilla Viken.  

Skolegang er det viktigste tiltaket vi har for å redusere fattigdom. Livet til disse barna er her og nå. Og dette vil få uopprettelige konsekvenser for barna det gjelder.   

Norge svikter barn på flukt

2022 preges av mange kriser og uro verden over. Rekordmange barn og familier er på flukt i verden. Likevel bestemmer reduserer regjeringen antall kvoteflyktninger med 1000, og svikter dermed igjen.  

Med et enkelt pennestrøk fratar Regjeringen 1000 menneskers rett til beskyttelse, og håp om en bedre fremtid.   

Ved å gjøre dette, trosser vi de gjentatte anmodningene fra UNHCR om å ta imot minimum 5000 kvoteflyktninger. Det er en skremmende utvikling, i en kritisk situasjon for historisk mange barn. Det er ingen tvil om at Norge har mulighet til å bidra i det internasjonale arbeidet for å sikre at barns rett til beskyttelse blir oppfylt.   

Ingen gode tiltak for å redusere familiefattigdom

Regjeringen har økt den utvidede barnetrygden til enslige forsørgere, og samtidig avviklet særfradraget. Dette vil si at satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt fra 1054 kroner til 2016 kroner per måned fra 1. mars 2023.  

Forslaget er et steg i riktig retning for den gruppen det gjelder, men fortsatt står 115 000 aleneforsørgere på stedet hvil. Disse vil nå miste særfradraget og får ingen positiv endring i sin økonomiske situasjon. Utover dette er det ikke foreslått noen andre tiltak for å redusere familiefattigdom.  

- Det er på høy tid å prisjustere barnetrygden for alle. Barnetrygden er et viktig tiltak for å løfte barn ut av familiefattigdom, sier direktør for barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.   

UNICEF Norge er svært bekymret for konsekvensen av de samlede økte utgiftene og konsekvensene det vil få for barn som vokser opp i fattigdom.   

Ikke for sent å snu

Vi håper at Stortinget nå gjør alt de kan for å snu de dramatiske kuttene og usolidariske forslagene i statsbudsjettet. Nå må politikerne investere i barns behov og rettigheter, og tenke langsiktig og forebyggende.   

Det haster å prioritere verdens barn, og UNICEF vil gjøre alt vi kan for å sikre at norske myndigheter går foran som et foregangsland.