Regjeringen peker i industriløftet på syv satsningsområder: havvind, batterier, hydrogen, C02-håndtering, skog, maritim industri, prosessnæringen. Regjeringens ambisjoner er store: Det neste tiåret skal Norge mer enn halvere sine klimagassutslipp, og industrien blir er en viktig drivkraft for å ta Norge inn i lavutslippssamfunnet. 100 tiltak er lagt frem for å styrke grønn industri i hele landet. Målet er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtida.

En uke før regjeringens veikart for Grønt industriløft ble presentert, la regjeringens strømnettutvalg frem sin rapport for Olje- og energidepartementet: NOU 2022: 6 «Nett i tide – om utvikling av strømnettet» på høring. Utgangspunktet for Strømnettutvalgets arbeid har vært at vi står overfor en storstilt elektrifisering av samfunnet, og overgangen til fornybar strøm på stadig nye områder er forutsetningen for å redusere klimagassutslipp.

Ny grønn industriutvikling og kutt i klimagassutslipp er vel og bra, men vi får ikke til industrivekst eller reduksjon i klimagassutslipp uten nettilknytning. Nok strømnett er en forutsetning for å lykkes, og tiltakene som kreves må skje raskt.

Selv med en rekke utredninger om utviklingen i strømnettet, ser vi at utviklingen skjer betydelig raskere enn ventet. På Agder betyr dette at vi nå ser at en dobling av effekten slår til i 2024 – 2025. I praksis betyr det at den kapasiteten vi har brukt 100 år på å bygge opp, nå skal dobles på få år! Denne raske utviklingen bidrar til at effektbehovet allerede sprenger dagens kapasitet i nettet. Det er derfor behov for rask utbygging av mer kapasitet i strømnettet for å imøtekomme behovet.

I dag er det tidkrevende å bygge ut strømnett. Omfattende konsesjonsprosesser og lang saksbehandlingstid gjør at bygging av nye linjer kan ta fra fire til åtte år. Det betyr i praksis at Agder Energi Nett fort kommer i en situasjon der det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til nye større kunder før nytt nett er bygget ut. Dette kan potensielt sette flere av landsdelens elektrifiseringstiltak på vent, og være til hinder for nye industrietableringer. Vi trenger derfor raske avklaringer knyttet til rammevilkår og finansiering.

I forkant av Strømnettutvalgets rapport var forventningene store fra nettselskapene. En viktig oppgave for utvalget var å foreslå tiltak som kan redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nye nettanlegg. Det kan bidra til raskere og mer effektiv utbygging av strømnettet.

Strømnettutvalget har mange gode enkeltforslag, men tar likevel ikke godt nok inn over seg at det haster med raskere prosesser for å nå vedtatte klimamål og skape nye næringsmuligheter. Det må tas tydeligere grep for å få raskere og bedre nettutvikling, og det trengs en bedre samhandling mellom politikkområdene!

Det er bare åtte år til 2030, og når strømnettutvalget godtar at det skal være 6 - 8 års ledetid for utbygging av regionalnett, så er det det samme som å si at vi ikke kommer til å nå klimamålene for 2030. Og når olje- og energiministeren ber nettselskapene sortere køen av ny industri som vil ha nettilknytning etter modenhet, hjelper det lite når kapasiteten i strømnettet er sprengt og modne prosjekter står i kø.

Skal ambisiøse politiske mål om både grønt industriløft og klimagassutslipp nås, er det avgjørende at forslagene følges av politikk der man tar dette fra retningsvalg til konkrete tiltak.

Strømnettutvalgets rapport inneholder mange ord, men har et begrenset antall konkrete tiltak som vil løse hovedutfordringene med den tiden vi har til rådighet. Det er få større nye gjennomgripende tiltak for finansiering av nettutviklingen, eller synliggjøring av behov for videreutvikling av modellen for nettselskapenes inntektsrammeregulering. Flere av forslagene til tiltak er ellers aktiviteter som nettselskapene allerede jobber med i dag, og som representerer lite nytt. Vi må få dramatiske endringer på tiltakssiden som også følges opp med en finansieringsplan. Det dreier seg om Norges klimaforpliktelser og Norges konkurranseevne innen ny grønn industriutvikling. Uten tydelige grep for raskere og bedre nettutvikling blir det umulig å nå vedtatte klimamål og å skape nye næringer og arbeidsplasser.

Skal Agder Energi Nett kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag og legge til rette både for ny grønn industriutvikling og bidra til reduserte klimagassutslipp i vår landsdel, trenger vi tydeligere politiske virkemidler som gir resultater raskt. Vi må begynne med nettutbyggingen nå, og det må være politisk vilje til  å være med å finansiere nettutbyggingen slik at vi kan ligge i forkant av utviklingen.

På Agder er det en reell risiko for at samfunnsutviklingen stopper opp på grunn av manglende nettkapasitet, fordi vi for eksempel ikke kan gi tilknytning til infrastruktur som veiutbygging eller får nye industrietableringer når kunden ønsker det.

Strømnettutvalgets NOU-rapport er nå sendt ut på høring. Selv om rapporten har mange gode forslag, savnes nye konkrete tiltak som monner. Vi håper den videre behandlingen av rapporten raskt kan gi de nødvendige virkemidler, slik at politiske ambisiøse mål og ambisjoner ikke bare blir store ord, men noe som er realistisk å få til fordi det vises vilje og evne.

Jan Erik Eldor
Administrerende direktør
Agder Energi Nett