Møre og Romsdal er fylket hvor netthandelen har økt mest i årets første tre måneder, sammenlignet med samme periode i 2021.

Det viser salgsstatistikk fra Klarnas mer enn 12 000 norske nettbutikker fra januar til og med mars i 2022. Klarna er en ledende betalings- og shoppingtjeneste som hjelper kundene med å spare tid og penger og samtidig ha full oversikt.

– Gjennom store deler av pandemiperioden har Oslo vært blant fylkene hvor det har blitt netthandlet mest i Norge. Det virker som dette handlemønsteret fortsetter, også etter at muligheten for å handle i fysiske butikker er tilbake til normalen. Samtidig er det interessant å merke seg at veksten fra i fjor nå er sterkest i Møre og Romsdal og de nordligste fylkene, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Her er noen av hovedfunnene fra netthandelen i første kvartal i 2022:

• Innbyggerne i Oslo netthandlet 11 prosent mer enn gjennomsnittsnordmannen gjennom Klarna i årets første tre måneder. Deretter følger Troms og Finnmark (6 % over gjennomsnittet). Minst netthandlet innbyggerne i Agder. De handlet hele 16 prosent mindre enn gjennomsnittsnordmannen i løpet av årets tre første måneder. Deretter følger Rogaland (12 % under gjennomsnittet.)
• Bykle i Agder er den kommunen i Norge hvor det per innbygger ble netthandlet mest gjennom Klarnas betalingsløsninger i 1. kvartal 2022. Der netthandlet de 60 prosent mer enn gjennomsnittsnordmannen. Deretter følger Tydal i Trøndelag (54 % over gjennomsnittet) og Valle i Agder (52 % over gjennomsnittet.)  
• Fylkene hvor netthandelen økte mest, sammenlignet med samme kvartal i 2021, var Møre og Romsdal (10 % over landsgjennomsnittet), Troms og Finnmark (7 % over gjennomsnittet) og Nordland, Trøndelag (5 % over gjennomsnittet). Lavest var veksten i Oslo (22 prosent under landsgjennomsnittet) og Viken (12 prosent under gjennomsnitt.)

Økt interesse for netthandel - spesielt innenfor daglig- og apotekvarer

Klarnas Shopping Pulse, som er en kvartalsundersøkelse av handlevaner og preferanser i hele 11 av de største vestlige landene, inkludert Norge, viser at selv om andelen nordmenn som foretrekker netthandel fremfor handel i fysisk butikk har økt siden 4. kvartal 2021, er vi fremdeles blant landene hvor flest handler i fysisk butikk:

• Bare i Østerrike og Australia foretrekker de i mindre grad nettbutikker fremfor fysiske butikker enn i Norge. Preferansen for netthandel er størst i Sverige og Storbritannia.
• Mens i gjennomsnitt 32 prosent av de spurte i alle de vestlige markedene oppgir de handler ukentlig eller oftere på nett i løpet av en uke, er det tilsvarende antallet i Norge helt nede på 23 prosent. Det er sammen med Finland den laveste andelen av alle landene.

– Mens klær og sko, underholdning og skjønnhetsprodukter er de kategoriene som oftest blir netthandlet på nett av nordmenn, handler fremdeles et stort flertall mat- og apotekvarer i fysisk butikk. Samtidig er begge disse kategoriene blant dem hvor preferansen for netthandel øker sterkest så langt i år, ikke bare i Norge, men også i en rekke andre land, sier markedsdirektør Thomas Elvestad.

Disse fylkene handlet mest på nett i 1. kvartal 2022

Fylke	Shoppingindeks, per innbygger*
Oslo	111
Troms og Finnmark	106
Møre og Romsdal	105
Nordland	105
Trøndelag	105
Viken	102
Vestland	99
Innlandet	95
Vestfold og Telemark	95
Rogaland	88
Agder	84

Disse 20 kommunene handlet mest på nett i 1. kvartal 2022

Kommune	Fylke	Shoppingindeks, per innbygger*
Bykle	Agder	160
Tydal	Trøndelag	154
Valle	Agder	152
Vardø	Troms og Finnmark	148
Berlevåg	Troms og Finnmark	146
Båtsfjord	Troms og Finnmark	146
Steigen	Nordland	145
Bardu	Troms og Finnmark	144
Aukra	Møre og Romsdal	140
Årdal	Vestland	140
Flå	Viken	139
Hemsedal	Viken	139
Målselv	Troms og Finnmark	138
Hasvik	Troms og Finnmark	137
Rødøy	Nordland	136
Austevoll	Vestland	136
Aurland	Vestland	135
Sauda	Rogaland	133
Lebesby	Troms og Finnmark	133
Meløy	Nordland	132

*Indeks 100 representerer den gjennomsnittsnordmannens netthandling gjennom Klarna i perioden 1. januar-31.mars 2022. Et høyere eller lavere tall vise om innbyggerne i fylket/ kommunen handlet mer eller mindre per person i gjennomsnitt enn landsgjennomsnittet gjorde. Indeksen er justert i forhold til folkemengde.