Nytt instrument måler luftkvalitet fra MET-taket
11. april avduket vi solfotometeret installert på taket av hovedkontoret vårt på Blindern i Oslo. Solfotometeret er ett av totalt tre i Norge. Installasjonen ble utført av Michael Schulz og Augustin Mortier, som begge tilhører forskningsseksjonen for klimamodellering og luftforurensing.
Instrumentene på taket kan sammen bidra til verdifull informasjon om en rekke atmosfæriske fenomener, blant annet
- luftforurensing
- klimaendringer
- atmosfæriske dynamikker
- skyformasjon
Ved å studere disse fenomenene kan vi bedre forutsi og dempe virkningene luftpartikler har på miljøet og menneskelig helse.
– Dette er en viktig dag for både instituttet og avdeling for klimamodellering og luftforurensning, som har ledende ekspertise på aerosoler. Solfotometeret er en viktig del av klimaarbeidet og arbeidet med luftkvalitet. God modellering krever gode observasjoner, sa Lars-Anders Breivik, direktør for forskning og utvikling på MET under åpningen.
Han takket alle som har involvert fra instituttet, og kollegaene i NILU for godt samarbeid gjennom ACTRIS-prosjektet. Seniorforsker Catrine Lund Myhre fra NILU er leder for ACTRIS i Norge og gratulerte med det nye instrumentet, som altså er det tredje i Norge.
Måling av direkte sollys
Mer eller mindre skyfri himmel var en forutsetning da det nye instrumentet skulle installeres. Ironisk nok lå skylaget tungt under selve åpningen.
Solfotometeret måler intensiteten av solstråler ved forskjellige bølgelengder. Ved å analysere mengden lys som absorberes eller spres av atmosfæren ved forskjellige bølgelengder, kan forskere estimere konsentrasjonen og størrelsesfordelingen av aerosolpartikler i luften.
Men hva er egentlig partikler i atmosfæren? Aerosoler er små partikler eller væskedråper som svever i luften. De kan være både naturlige og menneskeskapte, og kan stamme fra for eksempel vulkanutbrudd, skogbranner, støv eller utslipp fra kjøretøy og fabrikker.
For å få et fullstendig bilde av atmosfæren bruker solfotometeret vanligvis flere forskjellige bølgelengder, alt fra ultrafiolett til nær-infrarødt. Mortier forklarer det slik:
– Vi måler det som kalles optisk dybde, altså atmosfærens gjennomsiktighet. Dess flere partikler som forekommer i atmosfæren, dess tettere blir den, noe som gjør at vi mottar mindre sol.
Globale partnere i forskning
Installasjonen av solfotometeret er en del av samarbeidet med European Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure (ACTRIS). Dette er et nettverk av forskningsinstitusjoner i Europa som arbeider sammen for å overvåke og forstå atmosfæren vår.
Forskningsinfrastrukturen har som mål å gi høykvalitetsdata om atmosfæriske aerosoler, skyer og sporgasser. Hvert år skal filteret og det optiske hodet på solfotometeret sendes til ACTRIS-hovedkontoret i Frankrike. Kalibreringen utføres som en del av infrastrukturen, med støtte av Norges Forskningsråd.
Samspill av teknologier
Å forstå klimaendringene: fra det usynlige til det synlige
Kontakter
Kontaktpersoner:
Augustin Mortier: augustinm@met.no
Michael Schulz: michaels@met.no
Bilder
Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Store forskjeller for sjøisen i Arktis22.3.2024 13:08:30 CET | Pressemelding
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
Klimaendringer som går på helsa løs14.3.2024 14:42:05 CET | Pressemelding
Bangladesh er av landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer. Det har blitt varmere og antallet hetebølger har økt kraftig, også i monsuntiden.
Niende rekordmåned på rad7.3.2024 04:00:00 CET | Pressemelding
Februar var hele 1,77 grader varmere enn førindustriell tid og er den niende måneden på rad som har satt ny rekord for varmeste måned.
Syns du vinteren var lang? Det er helt riktig1.3.2024 16:04:05 CET | Pressemelding
Vintersesongen starter i desember og varer ut februar. I år satte kulda inn alt i oktober, og vi har dermed hatt en lang vinter, klimatologisk sett.
Bedre språk skal gjøre der lettere å forstå og bruke varsler om naturfare14.2.2024 07:24:15 CET | Pressemelding
Å varsle mennesker om naturfarer er det viktigste vi gjør. Men hvordan skal vi best mulig fortelle om faren?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom