Vil framtidens nordmenn være født med rulleski på beina?
17.3.2025 12:56:23 CET | Meteorologisk institutt | Pressemelding
Årets skisesong har vært skuffende for mange, med lite snø og dårlige forhold. – Dessverre er dette bare en del av en nedadgående trend. Uansett hvor store utslippskutt vi gjør, vil skisesongen gjennomgå store endringer i hele Norge, sier klimaforsker.

– Dagens klima er en konsekvens av utslipp som skjedde for flere tiår siden, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.
Han forklarer at klimasystemet er stort og komplekst. Det er en treghet i dette store systemet som gjør at utslipp fra fortiden henger igjen og påvirker været vi opplever.
– Det betyr ikke at vi ikke bør gjøre noe. Utslippskutt vi gjør i dag vil ha stor betydning for framtidige generasjoner, sier Hygen.
Størst endring fram mot midten av århundret
Når vi reduserer utslipp av klimagasser, vil det først få effekt i andre halvdel av dette århundret. Ved lavere utslippsscenarioer vil utviklingen flate ut etter midten av århundret og fram mot slutten av århundret, mens ved høyt scenario vil utviklingen fortsette.
– Det er snøen der folk flest bor som vil gjennomgå store endringer fram mot 2050, sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker på Meteorologisk institutt og leder av Norsk klimaservicesenter.
Neste generasjon nordmenn kan ikke ta på seg skia utenfor huset og bruke nærområdet sitt som før. Framover må vi lenger vekk fra kysten og høyere opp til fjells for å finne bra skiføre.
– Godt skiføre vil være forbeholdt dem som har hytter i høyfjellet eller ressurser til å ta med seg familien på tur til snørike områder, sier Dyrrdal.
Hun understreker at vi fortsatt kommer til å oppleve kalde vintre med masse snø, slik fjoråret var et eksempel på, men de vil komme sjeldnere.
– De fleste steder vil en normal vinter bety lite snø og kort skisesong, sier Dyrrdal.
Så mye vil skisesongen endre seg
Meteorologisk institutt har valgt ut tre populære skisteder i Norge og sett på hvordan skisesongen beregnes å endre seg i framtiden.
I denne saken er bra skiføre definert som dager med minst 30 cm natursnø. Produksjon av kunstsnø er ikke tatt hensyn til.
For å si noe om hvor mange dager med bra skiføre vi alt har mistet, har vi sammenlignet normalperiodene 1961–1990 med 1991–2020. Les mer om hvorfor klimaforskere sammenligner været med 30-årsperioder.
For å si noe om hvor mange dager med godt skiføre vi kan miste i fremtiden, har vi regnet ut fremtidsscenarioer fram mot slutten av århundret, og sammenlignet dette med hvordan skiføret var i perioden 1971–2000. Tallene er fra Norsk klimaservicesenter.
– Siden vi bruker en periode som er en del år tilbake i tid som referanse for fremtidsendringer, vil noen av endringene alt ha skjedd, understreker Dyrrdal.
Trondheim
Granåsen har mistet cirka 50 dager med bra skiføre siden 60-tallet.
I dag ligger en normal sesong med bra skiføre på rundt 50 dager.
Frem mot midten av århundret forventer vi å miste 15 til 20 dager til. Endringen fram mot slutten av århundret er ikke så mye større, hvilket betyr at de største endringene skjer de neste tiårene.
– Resultatet vil være at en kan forvente rundt en måned bra skiføre i dette området mot midten av århundret, sier Hygen.
Lillehammer
Birkebeineren skistadion har mistet omtrent 20 dager med bra skiføre siden 60-tallet.
I dag ligger en normal sesong med bra skiføre på rundt 104 dager.
Frem mot midten av århundret forventer vi å miste 40 til 50 dager til.
– Dette er et område med ganske lang skisesong i dag, men dette kuttet vil oppleves som vesentlig, sier Hygen.
Oslo
Bjørnholdt i Nordmarka har mistet omtrent 40 dager med skiføre siden 60-tallet.
I dag ligger en normal sesong med bra skiføre på rundt 95 dager.
Frem mot midten av århundret forventer vi å miste 30 til 40 dager til.
– Det vil bli en betydelig kortere skisesong i dette området som historisk har hatt stabile snøforhold, sier Hygen.
Faktaboks: Norsk klimaservicesenter
Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE, Kartverket og Bjerknessenteret. Norsk klimaservicesenter leverer kunnskap om klimaendringer i Norge slik at samfunnet kan tilpasse seg dagens og fremtidens vær.
Norsk klimaservicesenter jobber nå med å oppdatere de nasjonale klimaframskrivningene og rapporten Klima i Norge. Ny rapport, med oppdaterte datasett, er planlagt lansert høsten 2025
Nøkkelord
Kontakter
Anita Verpe DyrrdalKlimaforsker og leder av Norsk klimaservicesenterMeteorologisk institutt
Tel:47863682anita.verpe.dyrrdal@met.noHans Olav HygenKlimaforsker og leder for avdeling for klimatjenester ved Meteorologisk institutt
Tel:911 23 958hansoh@met.noBilder


Lenker
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Februar ble 3,1 grader kaldere enn normalen3.3.2026 11:32:12 CET | Pressemelding
Både februar og vintersesongen var kaldere enn normalt. Men det betyr ikke at klimaendringene er avlyst.
Januar brøt rekken med temperaturer over normalen3.2.2026 11:36:18 CET | Pressemelding
Mens desember var varm og våt, ble januar kald og tørr mange steder. – Januar brøt rekken med 20 måneder på rad over temperaturnormalen, sier klimaforsker Jostein Mame
2025 er det varmeste året vi har målt7.1.2026 09:00:00 CET | Pressemelding
Aldri før har vi registrert et så varmt år som 2025. De høye temperaturene er sterkt knyttet til menneskeskapte klimaendringer, ifølge en helt ny rapport.
Presseinvitasjon til Klimastatus: Slik synliggjør klimaendringene seg i været7.1.2026 09:00:00 CET | Presseinvitasjon
Verden har nådd et punkt hvor man kan se «fingeravtrykk» av klimaendringene i alt vær. På Klimastatus går vi gjennom værhendelser i 2025 og forklarer hvordan de kan knyttes til klimaendringene.
Desember enda 3 grader over normalen5.1.2026 10:53:21 CET | Pressemelding
Julemånaden desember ble varm og våt i nord og snøfattig i sør.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom