Så mye varmere blir våren

– Mot slutten av århundret, om utslippene fortsetter å øke, vil våren bli omtrent tre grader varmere enn den er i dag, sier leder for Norsk Klimaservicesenter, Hans Olav Hygen. 

Med temperaturøkningen følger også de ekstreme værhendelsene, og vi forventer flere og kraftigere tørkeperioder, men også mer regn. 

– Det er økt nedbør som blir den største utfordringen for Norge. Hendelser med styrtregn vil komme oftere, og de vil bli kraftigere enn det vi er vant til i dag. Hendelsene vil også bre seg ut fra sommeren til andre deler av året, forklarer Hygen. 

Utslippskutt gjør en forskjell 

Det er utslipp av kull, olje og gass som er hovedårsaken til at temperaturen stiger. 

– Det er ikke hogd i stein hvordan temperaturen vil utvikle seg fremover. Om vi klarer å kutte utslippene globalt, viser modellene våre at temperaturen ikke stiger like mye, sier Hygen. 

Ved middels utslipp vil vårsesongen bli 1,9 grader varmere enn den er i dag mot slutten av århundret, og ved lave utslipp vil temperaturen om våren øke med 0,8 grader. 

Se hvor mye temperaturen vil øke der du bor

Vi forventer at temperaturen om våren vil stige i hele landet, men det er i nord det øker mest. 

– I Finnmark kan det bli fire grader varmere enn det er i dag mot slutten av århundret, mens i Agder forventer vi at temperaturen stiger med 2,5 grader, sier Hygen. 

Temperaturene Hygen viser til er basert på høye utslipp. Under ser du hvor mye temperaturen vil øke ved både middels og høye utslipp i utvalgte fylker i landet. 

Les mer om klimaframskrivningene på Norsk klimaservicesenter sine nettsider.

Kan få positive konsekvenser for matproduksjonen 

– En varmere vårsesong vil forlenge perioden der det er lys nok og høy nok temperatur til at mat- og fôrvekster vokser, sier Anne Kjersti Bakken. 

Bakken er seniorforsker ved NIBIO og jobber ved divisjon for matproduksjon og samfunn. Hun påpeker at en lengre vårsesong kan ha flere positive konsekvenser for matproduksjonen i Norge. 

– Vi kan ta ut større avlinger. Nye vekster som i dag ikke dyrkes her til lands kan brukes, og sesongen der dyr som beiter og høster fôret selv kan forlenges, sier Bakken. 

Men hvordan jordbruket skal tilpasse seg fremtidens klima kan ikke bare ta utgangspunkt i endring av middeltemperaturen. 

– Vi vil fortsatt ha store værvariasjoner i sesongene. I fremtiden, som i dag, må vi satse på arter som er robuste nok til å tåle slike variasjoner. 

Grasarten timotei er et eksempel på en jordbruksvekst som er godt tilpasset norske forhold. Den dyrkes som fôr til drøvtyggere over hele landet, fra 1 til 1000 meter over havet og på steder som har alt fra 300 mm til 3000 mm nedbør i året. 

Frost i vårsesongen kan også forekomme og forårsake skade selv om middeltemperaturen blir høyere i fremtiden. Det kan du lese mer om her.

– Kan også medføre store utfordringer 

Med høyere temperaturer kan flere og mer ekstreme værhendelser oppstå. Kraftigere og hyppigere nedbørepisoder kan føre til økt rasfare og sterk erosjon av jord. Det kan bli høyere risiko for at bonden ikke kommer i gang med såing på grunn av for mye vann. 

– Det er klart at dette vil kunne medføre store utfordringer for matproduksjonen i Norge, sier Bakken. 

Hyppigere angrep på kulturplantene av skadeorganismer som sopp og insekter når temperaturen stiger, er det også mange som er bekymret for, forklarer Bakken. Nye og  vanskelige arter av ugras kan også komme utenfra og bli problematisk.

– Samtidig skal en huske at mange land sør, øst og vest for oss driver matproduksjon i dag med våre framtidige temperaturer og skadeorganismer.

Hva tror du vil bli den største utfordringen i fremtiden?

 – Når det gjelder fremtidig matproduksjon, er jeg mer bekymret for ekstremhendelser enn for om vi vil ha planter og teknologi som vil fungere med jevnt over høyere temperaturer.

– Jordbrukets økosystemer er manipulerbare, og vi kan gjøre tilpasninger og endringer på relativt kort tid, avslutter Bakken.