Nytt gjeldsregister lanseres i 2019 - Det kan påvirke kalkuleringen av din kredittverdighet

I en kommentar til VG uttaler Finanstilsynet at både rentebærende og ikke-rentebærende saldo kan ende opp med å inkluderes når bankene skal vurdere søkers betjeningsevne.

Målet er å forhindre at kredittkortgjeld ikke fanges opp i det nye gjeldsregisteret, som etter planen skal lanseres i starten av 2019. Et eksempel er situasjoner der låntaker får utbetalt ett eller flere nye lån, men i etterkant velger å belaste kredittkortet sitt.

Inkludering av disponibel kredittramme har som mål å skape økt trygghet for både bank og låntaker. Ingen av partene er tjent med at det utstedes kreditt til de som ikke kan betjene gjelden sin på en forsvarlig måte.

Kan påvirke gjeldsgraden

Hvorvidt det vil ha noen nevneverdig effekt på låntakeres privatøkonomi gjenstår å se. Disponibelt beløp per kredittkort i norske husstander er relativt beskjedent, med et snitt på 25 000 kroner.

Av dette er ca. 30% av kreditten allerede opptrukket mens hver og en av oss eier 1,5 kredittkort i snitt.

I teorien vil de som eier mange kredittkort kunne se gjeldsgraden sin stige. Det skyldes at mer gjeld legges til når bankene gjennomfører sin lovpålagte kredittsjekk.

Har man f.eks 6 kredittkort med en gjennomsnittlig kredittramme på 25 000 kroner så vil det medføre en økning av gjelden på 150 000 kroner, uavhengig av hvorvidt man har benyttet pengene.

Særlig de som eier et høyt antall kort bør ta en vurdering på nyåret omkring hvilke de egentlig trenger.

Slik vil det nye gjeldsregisteret fungere

Det nye gjeldsregisteret har til hensikt å fange opp alle lån uten sikkerhet som utstedes av norske långivere.

Til forskjell fra lån med sikkerhet har ikke denne typen kreditter tidligere blitt registrert på en forsvarlig måte. Som en konsekvens har mange fått innvilget lån uten tilstrekkelig betjeningsevne.

Flere boligkjøpere har også utnyttet dette smutthullet ved at de “glemmer” å oppgi utestående forbrukslån i søknader om boliglån. Det nye registeret vil sette en effektiv stopper for dette.

Grunnet personvernlovgivningen har bankene heller ikke hatt mulighet til å utveksle informasjon seg imellom.

Det nye registeret sørger for å bedre långivernes kommunikasjonsevne og vil driftes av it-selskapet Evry. Bankene plikter fortsatt å innhente tillatelse fra kunden før de gjennomfører en kredittsjekk.

Ikke alle får tilgang

For å verne om nordmenns privatøkonomiske sfære har tilgangen til registeret blitt begrenset til kun en liten gruppe private aktører og offentlige etater. Særlig inkassobransjen har protestert mot dette vedtaket, men uten å få gehør hos politikerne.

Myndighetene frykter at opplysninger skal komme på avveie dersom for mange har tilgang til registeret.

Sammenfaller med nye regler for kredittvurdering

Det nye gjeldsregisteret utgjør kun én mindre del av de nye innstrammingene og tiltakene som er gjort de siste årene. Finanstilsynet har blant annet lansert nye regler knyttet til kalkuleringen av risiko og betjeningsevne.

Et av disse kravene sier at nye låntakere ikke skal motta kreditt dersom det fører til en gjeldsgrad som overgår 5 ganger den årlige inntekten. Bankene er i tillegg pålagt å gjennomføre en test av kundens betjeningsevne, som innebærer en teoretisk heving av renten på 5 prosent.

Faktaboks Kredittkort: I Norge finnes det ca. 5,5 millioner kreditt og faktureringskort. Over 193 millioner korttransaksjoner ble gjennomført i 2017. Bruken av kredittkort har økt i takt med handelen på nett. Mange velger å bruke kredittkort utelukkende på grunn av bonusordningene. Kilde: Finansieringsselskapenes Forening