Miljødirektoratet

Nye planer for vannet ditt

Del

Vi har mye bra vann i Norge. Samtidig er en fjerdedel av vannet vårt i for dårlig tilstand. Nye planer er foreslått for å forbedre vannmiljøet der du bor. Du inviteres til å si din mening.

Foto: Geir Mogen, Buckethaus
Foto: Geir Mogen, Buckethaus

Av Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet

Norge har en unik vassdrags- og kystnatur, med stor betydning for friluftsliv og turisme. Både dyr, planter og mennesker er avhengige av rent vann, og vannet er en viktig ressurs for flere næringer. Samtidig er det utsatt for store påvirkninger fra for eksempel jordbruk, avløp, sur nedbør, vannkraft og annen utbygging.

Fysiske inngrep i naturen og forurensning utgjør de to største truslene for vannmiljøet. Nye tall fra portalen Vann-Nett viser at Norge har mye bra vann, samtidig som en fjerdedel av ferskvannet og kystvannet vårt ikke oppfyller miljømålet om god tilstand. Dette utfordrer oss til å ta bedre vare på det.

Lønnsomt å restaurere natur

Vannmiljøet påvirkes når vi gjør fysiske inngrep i vassdrag. Bekker lukkes, vannløp kanaliseres og fisken hindres i å vandre fritt. Vannmiljøet kan bli ødelagt av for eksempel veibygging eller vannkraft, og da får ikke samfunnet utnyttet fordelene økosystemene gir. Den beste løsningen er derfor å gjøre så lite skade som mulig ved utbygging. Når vi planlegger nye inngrep, må vi være forsiktige.

Det er dyrt å rette opp skade som er påført naturen, men restaurering har likevel blitt et nytt satsingsområde, fordi investeringen gir viktige gevinster. Myrer, våtmarker og vassdrag har for eksempel viktige egenskaper, fordi de kan dempe flom og lagre karbon. Det er derfor riktig å restaurere slike områder. Fremover må vi også bli flinkere til å hindre at de bygges ut. Miljødirektoratet har styrket tilskuddene, følger opp planen for restaurering av våtmark, og leder arbeidet med å lage en ny nasjonal strategi for å restaurere vassdrag.

Kalk reparerer vannmiljøet

Kalking av vann er et annet eksempel som viser at det hjelper å reparere natur. Til tross for godt internasjonalt arbeid for å redusere sur nedbør, er dette fremdeles ett av de største problemene vi har i vassdragene i Sør-Norge. Disse problemene vil vare i flere tiår fremover. Men kalking fungerer, har stor samfunnsnytte, og derfor må vi fortsette med det.

Kalking har sikret laksebestandene i 14 vassdrag, og det er gjenopprettet laksebestander i elleve andre elver. Rundt 2500 bestander av innlandsfisk er berget som følge av kalkingen. Økningen i fiskebestander har ført til et utvidet tilbud om fiske, og betydelig lokal verdiskaping. Antall tonn fanget laks i de kalkede vassdragene har økt fra om lag 13 tonn i perioden 1987-1997, til rundt 45 tonn laks det siste tiåret. I tillegg har kalkingen vist stor positiv effekt på ål, elvemusling og flere bunndyr.

Kamp mot næringsstoffer på avveie

Et forurensningsproblem som nå får økt oppmerksomhet er avrenning av næringsstoffer fra avløp og jordbruk til vassdrag og kyst. Næringsstoffene gir oppblomstring av alger, noe som kan føre til varige problemer med at vann gror igjen og tappes for oksygen. Planter og dyr som lever i vannet får dårligere leveforhold, og kan dø.

Innsjøer i lavlandet på Østlandet og på Jæren sliter med algeoppblomstringer. I noen tilfeller blir innsjøene uegnet til å bade i om sommeren.

På 70- og 80-tallet ble det gjennomført en dugnad for å redusere tilførslene av fosfor til Mjøsa. Tiltakene virket, og Mjøsa ble ren igjen. Miljødirektoratet er bekymret for den negative utviklingen i Mjøsa. Sommeren 2019 var det igjen noen områder som ikke egnet seg for bading. Det viser at kampen mot næringsstoffer på avveie må styrkes.

Livet i Oslofjorden lider også på grunn av store tilførsler av næringsstoffer fra avløp og jordbruk. Regjeringen har nå lagt frem tiltaksplan for Oslofjorden for å bedre tilstanden.

Kommunene har nøkkelrolle

Vi må i større grad enn tidligere ta i bruk regelverket, og sette inn tiltak for å redusere utslipp av avløpsvann og avrenning fra jordbruk. Miljøforvaltningen har mange verktøy for å bedre vannmiljøet, og samtidig må vi ta vare på vannet der tilstanden er god.

Kommunene spiller en nøkkelrolle i å ta vare på vannet. De har ansvaret for tiltak knyttet til avløp og avrenning fra jordbruk. Stadig flere kommuner utarbeider planer for å oppgradere sine avløpsanlegg. I tillegg har noen kommuner en plan for vannmiljø som ivaretar rene badeplasser, fisk i elvene og miljøet langs vassdragene.

Du kan påvirke

Vannmiljøet angår oss alle. Denne våren kan du som innbygger bidra med ideer til å forbedre nye planer som er foreslått for vannet i din region, via nettsiden vannportalen.no. For eksempel kan du uttale deg om drikkevann, badeplasser, friluftsmuligheter og vern av arter eller områder som er verdifulle for deg. Dette arbeidet er ikke noe vi bare gjør i Norge. I hele Europa er det nå et felles og nødvendig løft for å ta bedre vare på vannet.

Bilder

Foto: Geir Mogen, Buckethaus
Foto: Geir Mogen, Buckethaus
Last ned bilde

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom