Ny rapport: Slik er det digitale skole-Norge
Det konkluderer skoleforskere fra tre norske forskningsinstitusjoner.
Hvorfor trenger vi studier om digitalisering i skolen?
Digitalisering i grunnskolen har blitt mer sammensatt og uoversiktlig. De siste ti til femten årene har stadig nye, digitale elementer sivet inn i skolen: infrastruktur og tilgang til digitale enheter, digitale læremidler, digital kompetanse, digital dannelse og algoritmisk tenkning. For å nevne noe.
For ett år siden initierte derfor Utdanningsdirektoratet et prosjekt som forskere ved Kunnskapssenteret i Stavanger, Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo fikk; å lage en oversikt over digitaliseringen i norsk grunnskole (GrunnDig).
GrunnDig-rapporten, som ble publisert 14. desember, viser blant annet at lærerne er positive til digitalisering, og at en av tre lærere synes de har god digital kompetanse.
Men den avdekker også store kunnskapshull om digitalisering skolen. Vi vet lite om effekter av ulike former for teknologibruk i ulike faglige kontekster, og vi har lite innsikt i teknologiens rolle i den pedagogiske praksis og vurdering.
Fragmentert innsats vekker uro
– Dagens situasjon er preget av fragmentert forskningsinnsats og liten grad av koordinering. Dette er uheldig, og kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk og GrunnDig-prosjektets nestleder.
– Lærernes faglige, didaktiske og pedagogiske arbeid har aldri vært viktigere sier professor Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning og prosjektleder for GrunnDig.
– Derfor er det bekymringsfullt at det i norsk sammenheng mangler en grunnleggende innsikt om den pedagogiske praksis og bruk av digitale enheter, i ulike fag og på ulike nivå i skolen, sier Munthe.
Hva fant forskerne?
Forskerne har gått gjennom 32 politiske norske dokumenter, 262 internasjonale vitenskapelige forskningsoversikter som dekker mer enn 8000 enkeltstudier, og gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 2600 deltakere.
Den internasjonale forskningsgjennomgangen viser blant annet at undervisning med digitale verktøy gir moderate positive læringseffekter i realfag, språkfag og grunnleggende lese- og skriveopplæring.
Digitale verktøy viser seg å øke mulighetene for øvelse, tilpassing og tilgang på autentiske språksituasjoner som kan støtte individuell læring. Arbeid med digitale verktøy kan hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom kunnskapsområder og dermed gi dypere innsikt.
Gjør timene mer spennende, men krever en årvåken lærer
Flere studier viser at det er utfordrende å integrere digital teknologi og at det krever mye å realisere teknologiens potensiale.
Elever synes læringsarbeidet blir mer interessant med digitale hjelpemidler, men opplever også tekniske og fysiske utfordringer og at skjermen kan ha negativ innvirkning på kommunikasjon og interaksjon i klasserommet.
Læreren har stor betydning for tilretteleggingen av læringsprosessene med digital teknologi, men få studier gir beskrivelser på hvordan dette kan gjøres.
Åtte av ti norske lærere gir mer variert undervisning
Den nasjonale spørreundersøkelsen viser at de fleste lærere er positive til digitalisering i grunnopplæring, og ser den positive nytteverdien av digital teknologi.
Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring, men mange opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen. Hele åtte av ti lærere mener undervisningen deres blir både mer variert, dagsaktuell og tilpasset hver enkelt elev når de kan bruke digitale ressurser og verktøy.
– Variasjon og tilpasset undervisning er noe vi har kjent til lenge, men nå viser svarene i denne undersøkelsen at flertallet blant lærere som mener dette er større enn vi trodde, sier professor Øystein Gilje ved enheten FIKS ved Universitetet i Oslo.
Et mindretall av lærerne søker kunnskap om bruk av digitale ressurser på eget initiativ, og mange ser helst at kollegaer prøver ut nye digitale verktøy først. Et flertall av lærerne ønsker flere papirbaserte læremidler i tillegg til digitale.
For mer innsikt og kommentarer, kontakt:
Professor Elaine Munthe, prosjektleder, Universitetet i Stavanger: elaine.munthe@uis.no
Professor Ola Erstad, med-prosjektleder, Universitetet i Oslo: o.a.erstad@iped.uv.no
Professor Øystein Gilje, arbeidspakkeleder, Universitetet i Oslo: oystein.gilje@uv.uio.no
Nøkkelord
Kontakter
Ola ErstadProfessor
Tel:92421396ola.erstad@iped.uio.noØystein GiljeProfessorFIKS - Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen
Professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og faglig leder for FIKS
Bilder
Lenker
- Digitalisering gir bedre muligheter for læring
- Digital skole gir variert, dagsaktuell og tilpasset undervisning
- GrunnDig: Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov
- https://www.uv.uio.no/iped/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/--store-kunnskapshull-om-digitalisering-i-skolen.html
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom