Ny podkast: Hva er god tilrettelegging for barn med utviklingshemming?

Hør podkastepisoden her >>

I artikkel 24 i FN-konvensjonen står det at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning, uten diskriminering, og med like muligheter som alle andre. Dette skal sikres ved at alle får tilgang til inkluderende, god og gratis grunnutdanning og videregående opplæring i sitt lokalsamfunn, på lik linje med andre, med rimelig tilrettelegging ut fra den enkeltes behov. Dette høres bra ut på papiret, men fungerer det egentlig i praksis?

Å høre til

I sjette episode av podkasten Det virker! møter vi 15 år gamle Marte. Hun har Downs syndrom og går i niende klasse på Tangenåsen ungdomsskole på Nesodden. Moren hennes, Christine Tørklep, forteller om en jente som liker å lære nye ting.

— Hun vil klare det samme som de andre i klassen, og med støtte og litt ekstra tid så får hun til det aller meste. Martes drivkraft for læring er veldig sterkt knyttet til det å høre til i klassen, sier hun.

Ønsket ikke spesialskole

For foreldrene til Marte var det viktig at hun skulle gå på ordinær skole.

— Vi vurderte også spesialskole, men vi fikk tips om at det faglige utbytte ville være omtrent likt, mens det sosiale utbytte ville være større på vanlig skole. Vi har sett igjennom Martes skoleløp at hun har lært seg å omgås mange forskjellige mennesker og fått gode sosiale ferdigheter av å gå i vanlig klasse, sier mamma Christine.

— Jeg vil være som de andre, sier Marte.

Anne-Merete Kleppenes er seniorrådgiver i Statped og jobber med å støtte kommunene i å gi et tilpasset opplæringstilbud for barn og elever med varige og omfattende behov. Hun støtter avgjørelsen til Martes foreldre.

— Vi jobber for at flest mulig skal gå på ordinær skole, og ikke spesialskole. Det å delta i et inkluderende praksis- og læringsfellesskap, det tror vi er bra for både elever med utviklingshemming og alle andre elever. Alle har rett til å bli møtt, de skal bli sett og de skal bli hørt, sier hun.

Inkludering er et mål

Ifølge Kari-Anne Bottegård Næss, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, er det stor enighet om at inkludering er et mål, men at vi ikke alltid lykkes med det.

— Det er ikke slik at vi gjennom forskningen har en oppskrift som vil passe alle. Diskusjonen i Norge har i veldig stor grad rettet seg mot tilstedeværelse i klasserommet, men tilstedeværelse i seg selv fører ikke til inkludering. Her har vi mye å jobbe med når det gjelder forskning, og vi har også noe vi kan lære av den forskningen som allerede er gjort, sier hun.

I denne episoden får vi svar på alt vi lurer på om utviklingshemming og tilrettelegging:

• Hva er egentlig utviklingshemming?
• Er Downs syndrom en utviklingshemming?
• Hvilke andre typer utviklingshemming finnes det?
• Hva er det barn med utviklingshemming typisk strever med?
• Som foreldre til et barn med utviklingshemming, hva har man krav på av tilrettelegging?
• Bør barn med utviklingshemming gå på spesialskole eller ordinær skole?
• Hvordan jobber man med leseopplæring med disse barna?
• Hvilke spesialpedagogiske tiltak fungerer for å hjelpe barn med utviklingshemming?
• Hvordan skal vi få til en inkluderende praksis?
• Hvordan har personer med Downs syndrom det egentlig i livet?
• Hvordan går det med disse elevene etter de ferdige på skolen?

Gjester i studio

Kari-Anne Bottegård Næss, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgiver i Statped.

Om podkasten "Det virker!"

I denne podkasten møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere rundt spennende problemstillinger innen spesialpedagogikk, alt sett i lys av personlige historier fra virkeligheten.

Podkasten er produsert av SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.

Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.