Endring i arealbruk er den største trusselen mot naturen i dag, ifølge FNs naturpanel. Men hvordan skal vi unngå at truet natur blir omgjort til motorvei eller hyttefelt, uten å først vite hvor den er? I 2021 undersøkte Miljødirektoratet nesten 3000 kvadratkilometer for å finne truet og viktig natur.

– Mange tror kanskje at vi har full oversikt over all natur og alle arter i Norge, men det stemmer ikke. Det er et møysommelig arbeid som gjøres for å finne ut av hvilken natur som finnes hvor, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

1500 arter bor i hule eiketrær

98 ulike typer viktig natur fra ulike deler av landet ble i fjor satt på kartet, slik at disse er synlige når man planlegger veier, bygninger eller andre inngrep i naturen.

– Fuglene trenger hule eiketrær å bo i, og insektene trenger rike blomsterenger, som ofte også lagrer store mengder klimagasser. Hvis vi ikke vet hvor de viktigste trærne og engene er, risikerer vi at de ødelegges av hus- og veibygging, uten at vi er klar over hva som går tapt, sier Ellen Hambro.

Hule eiketrær var den naturtypen som ble registrert flest ganger, med over 6000 kartlagte trær. Hule eiker er hjem til et mylder av fugler, insekter, sopp, lav og flaggermus, og de er dermed svært viktige for naturmangfoldet. Over 1500 arter er knyttet til disse gamle trærne.

– Når det planlegges veier, hyttebygging og andre tiltak, vet vi nå nøyaktig hvor disse eikene befinner seg og tilstanden de er i, slik at man kan ta hensyn til dem i planleggingen, sier Hambro.

– Lagrer mye karbon

De naturtypene som ble registrert over størst areal er boreal hei og kystlynghei, som er hjem til blant annet purpurlyng og svartstrupe. Samtidig lagrer de mye karbon i jordsmonnet. Først og fremst letes det etter naturtyper som er viktige for truede planter og dyr, men slik natur er ofte også viktig for oss mennesker.

– I Norge fører utbygging i naturområder til utslipp av klimagasser på rundt to millioner tonn hvert år. Boreal hei og kystlynghei er eksempler på natur som lagrer mye karbon, og som vi bør ha oversikt over, sier Hambro.

Kun 2,8 prosent av Norge kartlagt

Hvert år sender Miljødirektoratet biologer ut i terrenget for å registrere naturen og artene de finner der. Metoden er grundig og gir mye informasjon, men den er også relativt ressurskrevende. Per nå er 2,8 prosent av Norges landareal kartlagt på denne måten, og man har prioritert pressområder, blant annet rundt de store byene og i områder med mange planlagte byggeprosjekter.

– På sikt vurderer vi å bruke fjernmåling, for eksempel satellittbilder, for å få en mer overordnet oversikt over økosystemene i hele Norge. Ved å kombinere ulike metoder kan vi over tid få et mer fullstendig bilde av naturen, og dermed bidra til en bedre forvaltning av arealene våre, sier Hambro.