Ny oversikt hjelper utbyggere å unngå truet natur
– For å kunne bevare viktig natur må vi vite hva vi har, sier miljødirektør Ellen Hambro. 98 typer truet natur i pressområder ble kartlagt i fjor.

Endring i arealbruk er den største trusselen mot naturen i dag, ifølge FNs naturpanel. Men hvordan skal vi unngå at truet natur blir omgjort til motorvei eller hyttefelt, uten å først vite hvor den er? I 2021 undersøkte Miljødirektoratet nesten 3000 kvadratkilometer for å finne truet og viktig natur.
– Mange tror kanskje at vi har full oversikt over all natur og alle arter i Norge, men det stemmer ikke. Det er et møysommelig arbeid som gjøres for å finne ut av hvilken natur som finnes hvor, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
1500 arter bor i hule eiketrær
98 ulike typer viktig natur fra ulike deler av landet ble i fjor satt på kartet, slik at disse er synlige når man planlegger veier, bygninger eller andre inngrep i naturen.
– Fuglene trenger hule eiketrær å bo i, og insektene trenger rike blomsterenger, som ofte også lagrer store mengder klimagasser. Hvis vi ikke vet hvor de viktigste trærne og engene er, risikerer vi at de ødelegges av hus- og veibygging, uten at vi er klar over hva som går tapt, sier Ellen Hambro.
Hule eiketrær var den naturtypen som ble registrert flest ganger, med over 6000 kartlagte trær. Hule eiker er hjem til et mylder av fugler, insekter, sopp, lav og flaggermus, og de er dermed svært viktige for naturmangfoldet. Over 1500 arter er knyttet til disse gamle trærne.
– Når det planlegges veier, hyttebygging og andre tiltak, vet vi nå nøyaktig hvor disse eikene befinner seg og tilstanden de er i, slik at man kan ta hensyn til dem i planleggingen, sier Hambro.
– Lagrer mye karbon
De naturtypene som ble registrert over størst areal er boreal hei og kystlynghei, som er hjem til blant annet purpurlyng og svartstrupe. Samtidig lagrer de mye karbon i jordsmonnet. Først og fremst letes det etter naturtyper som er viktige for truede planter og dyr, men slik natur er ofte også viktig for oss mennesker.
– I Norge fører utbygging i naturområder til utslipp av klimagasser på rundt to millioner tonn hvert år. Boreal hei og kystlynghei er eksempler på natur som lagrer mye karbon, og som vi bør ha oversikt over, sier Hambro.
Kun 2,8 prosent av Norge kartlagt
Hvert år sender Miljødirektoratet biologer ut i terrenget for å registrere naturen og artene de finner der. Metoden er grundig og gir mye informasjon, men den er også relativt ressurskrevende. Per nå er 2,8 prosent av Norges landareal kartlagt på denne måten, og man har prioritert pressområder, blant annet rundt de store byene og i områder med mange planlagte byggeprosjekter.
– På sikt vurderer vi å bruke fjernmåling, for eksempel satellittbilder, for å få en mer overordnet oversikt over økosystemene i hele Norge. Ved å kombinere ulike metoder kan vi over tid få et mer fullstendig bilde av naturen, og dermed bidra til en bedre forvaltning av arealene våre, sier Hambro.
Kontakter
PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.
Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.
Bilder

Om Miljødirektoratet
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Klimagassutslippene i Norge gikk ned i 202111.5.2022 15:20:16 CEST | Pressemelding
De kvotepliktige utslippene i Norge gikk ned med 2,5 prosent i 2021. Nedgangen skyldes at Hammerfest LNG ikke var i drift, korona og klimatiltak.
Nå kan du få gebyr for ulovlig fiske6.5.2022 11:00:31 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet får stadig flere tips om ulovlig fiske. Innsatsen mot ulovlig laksefiske styrkes særlig i Nordland og Vestland.
Klimatilpasning: 19 prosjekter får støtte5.5.2022 07:30:00 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet deler ut 6,4 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner som vil øke kunnskapen om klimatilpasning.
Anbefaler nye strengere regler for utenlandske treslag2.5.2022 16:09:41 CEST | Pressemelding
Miljø- og landbruksmyndighetene opprettholder sitt forslag til en revidert forskrift om utenlandske treslag til skogbruksformål.
Endringer i bestemmelser om laksefiske fastsatt29.4.2022 13:46:39 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet har nå fastsatt nødvendige endringer av bestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk, i til sammen 33 vassdrag og to sjøregioner.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom