Ny norsk satellitt fanger opp radarsignaler
NorSat-3 vil bidra til å opprettholde konstellasjonen av satellitter for maritim trafikkovervåking i Norge. Den består i dag av fire mikrosatellitter, der alle satellittene har passert sin forventede levetid.
Etter planen forlater satellitten Europas oppskytingsbase i Kourou, Fransk Guyana kl. 03:50:47 norsk tid 29. april.
Torsdag 29. april fra kl 12.00-13.00 kan du følge en direktesending fra Norsk Romsenter, Kystverket og FFI hvor du får se opptak fra oppskytingen, høre mer om utviklingen og om hva norske mikrosatellitter bidrar til.
NorSat-3 er en ny mikrosatellitt, som i likhet med sine forgjengere er utstyrt med en AIS-mottaker om bord for å fange opp signaler fra skip i havområdene. Kystverket samler AIS-informasjon via basestasjoner langs norskekysten og via mikrosatellittene i bane rundt jorda. På den måten kan etaten overvåke og kontrollere skipstrafikken både langs kysten og i våre store havområder.
NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et mer utfyllende trafikkbilde. Den nye nyttelasten vil finne skip gjennom å fange opp og lokalisere signaler fra sivile navigasjonsradarer. Dermed vil Kystverket kunne verifisere AIS-informasjonen og også kunne oppdage skip uten AIS.
– Maritime myndigheter i Norge har aldri tidligere hatt en så god oversikt over skipstrafikken i norske havområder, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, sier direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester Arve Dimmen i Kystverket.
AIS alene gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av skipstrafikken. Militære skip har ikke plikt til å bruke AIS og tekniske feil, interferens, manipulasjon av signaler og avslått AIS-transponder er mulige problemområder. Det å inkludere signaler fra navigasjonsradarer vil kunne bidra til å tette hullene slik at situasjonsbildet blir mer komplett.
Havovervåking har mange bruksområder. Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø oppdager og følger for eksempel opp skip som har fått maskinstans utenfor kysten. De oppdager også oljeforurensing fra skip. Hovedredningssentralen har behov for raskt å identifisere og stedfeste skip i nød og også skip som kan bistå i søk og redning. Fiskeridirektoratet bruker havovervåking til å kontrollere fiskeriaktivitet og eventuelt oppdage omlasting av fangst på havet.
– Norge har vært en pioner når det gjelder å ta i bruk småsatellitter for å dekke viktige offentlige behov, spesielt innenfor maritim overvåking, sier Lene Marthinsen, prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter.
Kystverket eier satellitten og Norsk Romsenter er prosjektleder. NRD-antenne og -mottaker er levert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og utviklet i samarbeid med Kongsberg Seatex, det franske romsenteret CNES og den tyske produsenten Ilfa.
– Utviklingen av NRD-instrumentet har vært en utfordrende oppgave med bidrag fra en rekke kompetanseområder på FFI. Nå ser vi nå frem til å kunne samle inn data for eksperimentering, evaluering og fremtidig operasjonalisering sammen med Forsvaret, Kystverket og Norsk Romsenter, sier Richard B. Olsen, forskningsleder ved FFI.
Fakta NorSat-3
- NorSat-3 bærer med seg to nyttelaster: En AIS-mottaker av typen ASR x50 og en navigasjonsradardetektor. Satellittens mål er 42 x 20 x 27 cm og veier 16, 5 kg. Satellitten går i polar bane 605 km over jorda.
- NorSat-3 har kostet rundt 80 millioner kroner. Av dette er rundt 30 millioner finansiert av Kystverket, inkludert selve satellitten, oppskytingen og AIS-sensoren. De resterende 50 millionene er finansiert av Forsvarsdepartementet og inkluderer hovedsakelig utvikling av navigasjonsradardetektoren. Prislappen er lav i romfartssammenheng. Derfor vekker de norskutviklede mikrosatellittene internasjonal interesse.
- Satellittplattformen til NorSat-3 er utviklet og sammenstilt av University of Toronto Institute of Aerospace Studies- Space Flight Laboratory (UTIAS-SFL), og vil driftes av Statsat AS fra Oslo.
Fakta: AIS
- AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke den forebyggende sjøsikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.
- AIS-transpondere ombord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten.
- Signalene fanges i tillegg opp av satellittene AISSat-1 og AISSat-2 og NorSat-1, -2 og -3, som videresender informasjonen til Kystverkets bakkestasjon i Vardø.
- Det er Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø (NORVTS) som tar i bruk satellittinformasjonen i sitt arbeid med å overvåke norske havområder. I tillegg deler Kystverket AIS-informasjonen med en rekke norske etater med operativt ansvar til sjøs.
Fakta: Historikk - norske mikrosatellitter
- AISSat-1, Norges første nasjonale mikrosatellitt, ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er seks kilo tung og måler 20 x 20 x 20 centimeter og utviklet ved FFI.
- Den var først og fremst ment som en teknologitest for å vise at det var mulig å motta AIS-signaler fra rommet, men satellitten har gjort en så bra jobb at den også har fungert som en operasjonell satellitt.
- De gode erfaringene med AISSat-1 førte til bygging av en tvilling, AISSat-2, som ble skutt opp 8. juli 2014. AISSat-3 gikk dessverre tapt i en oppskyting fra Russland i november 2017.
- Serien av NorSat-satellitter bærer med seg avanserte AIS-mottakere, og er i tillegg utstyrt med andre instrumenter:
- NorSat-1 har et sveitsisk solinstrument og norske Langmuir-prober for nordlysforskning, mens NorSat-2 tester ut VDES - en ny internasjonal standard for to-veis kommunikasjon til havs. Begge disse satellittene ble skutt opp sommeren 2017.
- Alle de fire mikrosatellittene som er i bane før torsdagens oppskyting, har passert sin minste forventede levetid. Det planlegges flere mikrosatellitter for å erstatte de som snart vil slutte å fungere.
Nøkkelord
Kontakter
Arve Dimmen, sikkerhetsdirektør i Kystverket: Tlf: 951 90 595
Lene Marthinsen, prosjektleder satellitter ved Norsk Romsenter: Tlf 951 33 046, lene.marthinsen@spaceagency.no
Richard B. Olsen, forskningsleder ved FFI: Tlf: 957 64 617 Richard.Olsen@ffi.no
Bilder
Lenker
Om Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Følg pressemeldinger fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Hva kan Forsvaret lære av krigen i Ukraina?20.9.2024 15:39:17 CEST | Presseinvitasjon
I høst vil Russlands krig mot Ukraina ha vart i 1000 dager. Hvilke slutninger kan vi gjøre om strategi, operasjoner, materiell, ledelseog logistikk i moderne kriger, basert på erfaringene fra Ukraina? Det er tema for FFI-frokost 24. september.
FFI-frokost: Forsvarets materiellinvesteringer - når vi målene?7.5.2024 11:48:46 CEST | Presseinvitasjon
Onsdag 8. mai inviterer vi til FFI-frokost i Deichman Bjørvika - og digitalt - for å snakke om materiellinvesteringer. Forsvarssektorens evne til å løse morgendagens oppgaver avhenger av dagens evne til å investere i de rette prosjektene og at prosjektene gjennomføres på en effektiv måte.
FFI-frokost: Forsvarets digitale grunnmur11.3.2024 06:00:00 CET | Presseinvitasjon
Tirsdag 12. mars inviterer Forsvarets forskningsinstitutt til frokostmøte om Forsvarets digitale grunnmur. Delta fysisk i Deichmansalen eller følg arrangementet digitalt.
Slik kan forsvaret av Norge styrkes13.2.2024 07:08:11 CET | Pressemelding
En analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt peker på vesentlige mangler som må utbedres i det norske Forsvaret. I dag legges Forsvarsanalysen 2024 fram i Deichmansalen i Oslo.
Framleggelse av Forsvarsanalysen 20249.2.2024 08:14:36 CET | Presseinvitasjon
FFI overrekker årets forsvarsanalyse til forsvarssjef Eirik Kristoffersen tirsdag 13. februar. I årets analyse legger forskerne vekt på forhold som kan påvirke den kommende langtidsplanen for Forsvaret.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom