Ny miljøstatus for Norge på verdens miljødag

– Norges 24 miljømål ser våre klima- og miljøutfordringer i sammenheng, og utviklingen i et langt perspektiv. Vi skal kutte utslipp av klimagasser og tilpasse oss klimaendringene. Vi skal ivareta økosystemene og hindre tap av natur og arter. Vi skal utvikle en sirkulær økonomi der vi utnytter materialer lengst mulig og ikke forurenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Lenke: Norges miljøstatus for 2021

På verdens miljødag 5. juni presenterer miljøforvaltningen Norges miljøstatus for 2021. Norges 24 miljømål er fordelt på områdene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima, og polarområdene.

Naturmangfoldet i Norge påvirkes negativt

Det er rundt 44 000 arter i Norge. Norsk rødliste for arter viser at 2355 arter er truet. For naturtyper sier Artsdatabanken at 31 prosent av de vurderte naturtypene på fastlandet er truet.

Det er et nasjonalt mål at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen skal bedres. Flere sektorer samarbeider om å forbedre situasjonen til arter og naturtyper det er mest kritisk for.

– Arealendringer er den største negative påvirkningsfaktoren på naturmangfoldet i Norge. Utbygging, oppstykking og gjengroing av naturområder er de viktigste grunnene til at mange naturtyper og arter står i fare for å forsvinne, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Norge har et mål om å ta vare på et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Vern av arealer er et av virkemidlene for å nå målet.

Vi har vernet 34 prosent av fjellområdene våre, 5,1 prosent av skog og 3,5 prosent av havområdene innenfor territorialgrensen. Viktige hav- og skogområder ble vernet i 2020, og arbeidet med marint vern og skogvern fortsetter i 2021.

Klimaendringene påvirker Norge

I Norge kan vi allerede merke klimaendringene. Det er varmere, isbreene krymper, vinteren er kortere og vi har mer og kraftigere nedbør, med medfølgende oversvømmelser, flommer og skred. Videre vil havnivåstigning og havforsuring gi store utfordringer. Dette gir konsekvenser for både natur og samfunn.

Vi ser allerede flere endringer i naturen. Blant annet har vekstsesongen blitt lengre, noen arter har forflyttet seg og trekkfuglene kommer ofte tidligere tilbake om våren. Hus, veier og strømforsyning er bygget for klimaet vi hadde før, og er derfor sårbare for endringer.

– Norge må redusere utslippene av klimagasser og samtidig må vi tilpasse samfunnet så det blir mer robust for å tåle klimaendringene, sier Ellen Hambro.

Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent – og opp mot 55 prosent – i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

Parisavtalen har et mål om å begrense temperaturstigningen på jorda til godt under 2 grader Celsius, og helst til 1,5 grader. For å nå dette klimamålet må verden slippe ut betydelig mindre klimagasser.

Lenke: Norges utslipp av klimagasser i 2020

Negativ klimautvikling i Arktis

Både Arktis og Antarktis påvirkes av menneskelig aktivitet. I Arktis er klimaendringene merkbare, mens de er mindre tydelige i Antarktis.

Videre arbeid for å begrense forurensning

Forurensningssituasjonen i Norge har bedret seg på mange områder, men det gjenstår fremdeles mye arbeid.

Strenge reguleringer av utslipp fra ulike typer virksomheter på land og til havs, innskjerping av kjemikalieregelverket på mange områder og opprydding i forurenset sjøbunn og grunn, har bidratt til å redusere spredningen.

– Det er viktig å fortsette arbeidet med å redusere forurensning. Ikke minst å regulere bruken av de mest helse- og miljøskadelige stoffene i EU og globalt, da stoffene transporters med luft, vann, i produkter og avfall, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Utslipp fra industri, produkter, avfall, forurenset sjøbunn, forurenset grunn og langtransportert spredning via luft og vann bidrar alle til spredning av miljøgifter.

Vi har liten kunnskap om og i hvilken utstrekning skadelige stoffer kan spres med mikroplast, enten ved at de er en del av plasten eller “henger” seg på mikroplasten.

Vi må utnytte materialene i avfall bedre

Vi har kontroll på avfallet i den forstand at det samles inn og håndteres videre, og lite farlig avfall er på avveie.

Vi har imidlertid ikke nådd målet om at avfallsmengdene skal vokse mindre enn den økonomiske veksten og at materialgjenvinningen av avfall skal øke. Det trengs nye virkemidler for å nå disse målene.

Ni av ti er interessert i friluftsliv

Nesten alle nordmenn oppgir å være svært (48 prosent) eller ganske (43 prosent) interessert i friluftsliv. Tallet har økt litt de siste årene. Sju av ti deltar jevnlig i friluftsliv, som betyr to ganger i måneden eller oftere.

– Vi nordmenn liker å være ute. Mange finner verdi i fysisk aktivitet og liker å oppleve naturens stillhet for å få fred og ro, sier Ellen Hambro.

Vi har jevnt over god tilgang til natur hvor vi kan drive friluftsliv. I de største tettstedene og byene er tilgangen, særlig til litt større naturområder, dårligere. I de største byene har tre av ti trygg tilgang til nærturterreng.

Mange unike kulturminner og kulturmiljøer

Norge er et av landene i verden med flest bevarte trehus fra middelalderen.

I Norge har vi 9108 fredede bygninger, hvor 3253 av disse er private. 991 kirker er fredet eller listeført som kirker av nasjonal verdi.

Faktaboks

• Vitenskapelige fakta om tilstand og utvikling er en grunnplanke for all innsats for miljøforbedringer.
• På Miljøstatus.no får du oppsummert status for alle miljøområder.
• Du kan klikke deg videre for å lese mer om miljøets utvikling, og status for alle Norges 24 miljømål.
• Miljøstatus et samarbeid mellom flere statlige etater. Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør.