Fritt Ord

Ny forskningsrapport: Ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv

Del
Torsdag 11. august lanseres en ny rapport om hvordan norske arbeidsgivere opplever, vurderer og erfarer arbeidstakeres ytringsfrihet og varsling. Forskningsprosjektet er gjennomført av Fafo på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord.

– Dette er en av de aller første studiene som systematisk tar for seg hvordan norske arbeidsgivere forholder seg til ytringskultur og varsling på arbeidsplassene. Ytringskulturen i arbeidslivet er det ytringsfrihetstemaet som angår flest nordmenn, og samtidig er det et av de mest undervurderte i offentligheten, sier Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord

Begrenset ytringsfrihet for norske arbeidstakere

Under halvparten av norske arbeidstakere mener at de har frihet til å ytre seg offentlig om faglige spørsmål knyttet til jobben. Når det gjelder arbeidsvilkår, er det bare én av tre som mener at de har god anledning til å snakke om dette. Sammenliknet med andre ansatte er ledere med personalansvar mer restriktive i synet på hvor stort ytringsrommet for arbeidstakerne bør være. På arbeidsplasser med rutiner for bruk av sosiale medier og hvem som kan uttale seg offentlig, vurderes ytringsrommet som mindre enn blant dem som ikke er omfattet av slike rutiner. Dette kommer fra i en ny rapport utarbeidet av Fafo-forskerne Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, som er finansiert av Fritt Ord.

Også arbeidsavtalene setter grenser, og i større grad enn tidligere. Blant ansatte i offentlig sektor er det om lag halvparten (48 prosent) som svarer at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen. I en undersøkelse fra 2016 var den tilsvarende andelen 33 prosent. I privat sektor har de ansatte større frihet enn i de offentlige: det er 38 prosent av de privatansatte som svarer at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen. Hensyn til virksomhetens omdømme er en viktig faktor, både i offentlig og privat sektor. Når vi har stilt spørsmål om ulike sider av ytringsbetingelsene, har vi presisert at det her dreier seg om uttalelser som ikke er underlagt taushetsplikt.

Norske arbeidstakere uttrykker stor grad av lojalitet til sin arbeidsgiver. 56 prosent er enige i påstanden «Lojalitet til virksomheten veier tyngre enn behovet for å ytre meg offentlig om forhold på arbeidsplassen min». 19 prosent er uenige. Det er med andre ord ikke bare arbeidsgiverne som er opptatt av arbeidsplassens omdømme.

Stadig risikofylt å varsle om kritikkverdige forhold

Det er nå 15 år siden varslerbestemmelsene kom på plass i arbeidsmiljøloven. Undersøkelser tilbake til 2010 viser at det ikke er blitt mindre risikofylt å varsle i løpet av disse årene. Det er heller ikke blitt mer effektivt: i 2010 var det 49 prosent som svarte at det kritikkverdige forholdet som det ble varslet om opphørte eller at forholdene bedret seg. I 2022 er den tilsvarende andelen på 36 prosent.

I 2010 var det 13 prosent som hadde fått negative reaksjoner som følge av at de varslet. I 2022 er andelen på 21 prosent. Risikoen for negative reaksjoner øker dersom det varsles om psykososiale arbeidsmiljøforhold, eller når det er en leder som er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet.

Halvparten av de som erfarer et kritikkverdig forhold, lar være å varsle om det. De to vanligste begrunnelsene for å unnlate å varsle er: «det hadde ikke gjort noen forskjell» og «tror ubehagelighetene ville blitt for store».

I undersøkelsen er det også spurt om holdninger til varsling. Åtte av ti er enige i at varslingssaker gir virksomheten anledning til å rette opp feil i virksomheten. Samtidig mener seks av ti at varslingssaker skaper konflikter på arbeidsplassen. Tre av ti er enige i at varslingssaker utfordrer arbeidsgivers styringsrett.

– Gir våre funn grunn til bekymring? Når det gjelder varsling og konsekvenser av varsling, er svaret dessverre ja. Det er urovekkende at det å varsle ikke blir mindre risikofylt og mer effektivt over tid. Når det gjelder ytringsbetingelsene, viser også våre analyser at man har en vei å gå, både når det gjelder vurderinger av hvor stort ytringsrommet bør være, og hvor stort det vurderes å være, sier Sissel Trygstad, forskningssjef i Fafo.

Rapporten lanseres torsdag 11. august kl. 09.30 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2 i Oslo.

Interesserte som ikke kan møte fysisk, kan strømme lanseringsarrangementet direkte her: https://vimeo.com/737511911

Nøkkelord

Kontakter

Dokumenter

Lenker

Om Fritt Ord

Fritt Ord
Fritt Ord
Uranienborgveien 2
0258 Oslo

23 01 46 46http://www.frittord.no

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.

I vedtektene våre heter det: «Stiftelsen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Fritt Ord kan også støtte andre sider ved norsk kultur, i første rekke den del av kulturen som gjør bruk av ordet.»

Følg pressemeldinger fra Fritt Ord

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Fritt Ord på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Fritt Ord

INVITASJON TIL PRESSE: Lukket seminar i Oslo med både årets og fjorårets vinnere av presseprisene Free Media Awards onsdag 18. september 2024 kl. 10.00-14.00 i Fritt Ord17.9.2024 14:15:00 CEST | Pressemelding

Presse er invitert til å delta til tre panelsamtaler om journalistikk og pressefrihet i i Sentral- og Øst-Europa onsdag 18.9.2024 fra kl 10.00-14.00 med vinnerne av årets og fjorårets pressepriser i Fritt Ord, Uranienborgveien 2. Dette er de tre panelene og temaene med journalister fra flere land Investigative journalism in Ukraine and Azerbaijan Journalism and politics in Georgia and Hungary Journalists in prison in Belarus and Russia

INVITASJON TIL PRESSE: (NÅ MED PROGRAM)Utdeling av presseprisene Free Media Awards tirsdag 17. september 2024 kl. 13.00-15.00 på Det Norske Nobelinstitutt16.9.2024 12:25:42 CEST | Pressemelding

Presse er invitert til å delta når Journalist NASTASIA ARABULI fra Georgia, journalistkollektivet BIHUS.INFO fra Ukraina, redaktør SZABOLCS PANYI fra Ungarn, nyhetsplattformen ABZAS MEDIA fra Aserbajdsjan, frilansjournalist LARYSA SHCHYRAKOVA fra Belarus og redaktør MIKHAIL AFANASIEV fra Russland tirsdag 17.september kommer til Oslo for å motta Free Media Awards fra STIFTELSEN FRITT ORD og ZEIT STIFTUNG BUCERIUS. Shchyrakova og Afanasiev er representert med advokater fordi de setter fengslet i henholdsvis Belarus og Russland.

INVITASJON TIL PRESSE: Utdeling av presseprisene Free Media Awards tirsdag 17. september 2024 kl. 13.00-15.00 på Det Norske Nobelinstitutt13.9.2024 11:57:11 CEST | Pressemelding

Presse er invitert til å delta når Journalist NASTASIA ARABULI fra Georgia, journalistkollektivet BIHUS.INFO fra Ukraina, redaktør SZABOLCS PANYI fra Ungarn, nyhetsplattformen ABZAS MEDIA fra Aserbajdsjan, frilansjournalist LARYSA SHCHYRAKOVA fra Belarus og redaktør MIKHAIL AFANASIEV fra Russland tirsdag 17.september kommer til Oslo for å motta Free Media Awards fra STIFTELSEN FRITT ORD og ZEIT STIFTUNG BUCERIUS. Shchyrakova og Afanasiev er representert med advokater fordi de setter fengslet i henholdsvis Belarus og Russland.

FORTALT FORTID: Rekordstøtte til biblioteker fra Fritt Ord, med 2, 6 millioner kroner til 44 biblioteker.9.9.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding

Tegneserier om historiske temaer var årets trend blant 144 folkebibliotek som søkte på Fritt Ords bibliotekutlysning 2024, «Fortalt fortid». – Tegneserier kan formidle historien på nye måter til nye grupper, sier både serieskapere og bibliotekarer. 44 bibliotek av 144 som søkte har til sammen fått 2,6 millioner kroner til å arrangere møter om sakprosa, skjønnlitteratur og tegneserier. Det er det høyeste beløpet siden bibliotekutlysningene startet i 2008.

Stiftelsen Fritt Ords og Zeit Stiftung Bucerius’ Free Media Awards 2024 går til journalister og medier fra Georgia, Ukraina, Aserbajdsjan, Belarus, Russland og, for første gang, Ungarn23.8.2024 06:40:00 CEST | Pressemelding

Presseprisene til seks journalister og medier i Øst- og Sentral-Europa er en anerkjennelse av deres betydningsfulle undersøkende journalistikk og personlige mot i en svært urolig tid i hele regionen. Flere av årets prisvinnere er fengslet på grunn av sitt journalistiske virke.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye