FORTALT FORTID: Rekordstøtte til biblioteker fra Fritt Ord, med 2, 6 millioner kroner til 44 biblioteker.

– Tegneserieformatet egner seg veldig godt til å formidle historie fordi du som tegner kan foreslå hva som kan ha skjedd, utover hva de skriftlige kildene sier, sier serieskaper Lene Ask. 
Hennes verk «Kjære Rikard», om misjonærbarnet Rikard Jakobsen som vokste opp på Madagaskar, er et godt eksempel. Det er basert på brevene mellom Rikard og faren fra gutten var 8 til 18 år. Han fikk beskjed om å «bare skrive positive ting» for ikke å uroe faren. 
– Da må jeg lese mellom linjene, og det jeg leser der, kan jeg tegne.

Ask har laget en lang rekke historiske tegneserier siden debuten med «Hitler, Jesus og farfar». I år er hun aktuell med et helt nytt verk om humleforskeren Astrid Løken, som brukte sitt feltarbeid til å spionere for etterretningsgruppen XU under andre verdenskrig. 
– Fotografiet, sammenlignet med tegninger, er mer bombastisk, sier Ask, som er utdannet fotograf. 
– Det ligger en påstand i fotografiet om at det vi ser er sant, selv om alle vet at fotografiet bare viser et utsnitt og dessuten kan manipuleres. Da jeg begynte å tegne, følte jeg at jeg seilte under rent flagg: Det var tydelig hva som var min subjektive oppfatning, sier hun.

Visuelle fortellinger når nye lesere 
Asks tro på at tegnede bøker kan formidle historiske temaer, får støtte fra mange av bibliotekarene som i år har fått tilskudd fra Fritt Ord til å formidle historie. 
– Streker og bobler kan være en effektiv, engasjerende og samtidig subtil form for historieformidling. Samtidig gir de god anledning til å diskutere hva som er fakta fra kildene og hva som er fortellergrep, sier bibliotekar Camilla Brandt og biblioteksjef Cathrine Strøm ved Lillehammer bibliotek.

Iveren over tegnet historie deles av flere. 
– Det visuelle ved tegneseriene egner seg godt til å trekke til seg lånere av alle slag, sier Toril Å. Iversen ved Lørenskog bibliotek, ikke minst lesere som har utfordringer med norsk. 
– Man får en annen innfallsvinkel. Kombinasjonen av tekst og bilde kan også gi fortellingen ekstra dybde, utfyller Melina Edvardsen i tegneseriebiblioteket Serieteket på Grünerløkka i Oslo, i motsetning til historisk litteratur som for mange lesere kan virke for teksttung og avskrekkende.

Treffer unge 
Biblioteksjef Cathrine Strøm ved Lillehammer bibliotek mener tegneserieformatet har en særegen evne til å treffe unge lesere. I et pilotprosjekt som skal øke leselysten og dessuten gjenoppbygge skolebibliotekene i området, vil hennes bibliotek invitere tegneserieforfattere spesielt for å møte ungdomsskoleelever og studenter ved Nansenskolen og Høgskolen i Innlandet. 
– Tegneserieformatet har en særegen evne til å treffe unge lesere og derfor egnet til å formidle historiske hendelser til denne målgruppen, sier biblioteksjef Cathrine Strøm og barne- og ungdomsbibliotekar Camilla Brandt. På sikt håper de at prosjektet kan bli et fast, årlig tilbud til ungdomsskolene.

Populære forfattere 
Lillehammer er ett av de 44 bibliotekene som nå har fått støtte i utlysningen «Fortalt fortid». Mange bibliotek har valgt tegneserier for å formidle historie. Forfatternavn som går igjen, forteller Oskar Kvasnes i Fritt Ord, er blant annet Ida Larmo («Rigel»), Steffen Kverneland («Munch»), Lars Fiske («Grosz»), John S. Jamtli («Sabotør»), Jenny Jordahl («Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet»), Andreas Iversen («Max Manus»), Kristian Krohg-Sørensen («Gulosten»), Øyvind Holen («Drabant»), Nora Dåsnes («Ubesvart anrop»), Jonathan Castro, Don Martin og Felipe Orellana Castro («Blokk til blokk») og Lene Ask selv.

Bibliotekene er den nye kirken
Ask er veldig glad for å bli nevnt i søknadsbunken og er spesielt glad i bibliotekene. 
– Bibliotekene er fantastiske møteplasser og har blitt en del av folk flest sitt dannelsesprosjekt. I gamle dager møttes folk i kirken. Nå er det bibliotekene. 
Bibliotekene betyr dessuten mye, sier hun, for at tegneserieforfattere som henne kan møte publikum og nå ut til nye lesere med det de lager. Hun har selv vært på talløse bibliotekbesøk rundt om i Norge, med Bryne, Kristiansand, Stavanger, Larvik og Rennesøy som noen eksempler – ikke minst for å snakke «Kjære Rikard» (2014). 
– Når jeg snakker om Rikard, særlig her på Sør-Vestlandet, kommer det ofte også frem historier fra publikum. Noen av treffene har utviklet seg til rene dele-kvelder. Det er mange misjonærbarn som har slitt med å få fortalt sin historie, sier hun. Slike møter inspirerte henne til å skrive den andre tegneserieboken om misjonærbarn, «O bli hos meg» (2021).

Kildekritikk i tegneserier som i annen sakprosa 
Asks bøker bygger på brev fra misjonærbarn som hun fant i Misjonsarkivet i Stavanger. Boka «Astrid Løken – Å slåss med varsomme hender» er bygget på Løkens feltdagbøker. 
– Jeg forholder meg til kildekritikk på samme måte som en sakprosaforfatter, sier serieskaperen. 
På samme vis ønsker bibliotekarene nå å ta tegneserier om historiske temaer på like stort alvor som bøker. 
– Målet vårt er at tegneserier blir sett på som en naturlig historieformidler på lik linje med annen litteratur, sier Edvardsen i Serieteket, som har kalt sitt prosjekt «Tegna fortid». 
– Et visuelt medium kan føre til at man fordyper seg i historien eller historiske hendelser på en ny og annerledes måte, og kombinasjonen av tekst og bilde kan gi fortellingen ekstra dybde, sier hun.

Tegneseriene er også alvor 
Ask sier at tegneseriesjangeren har vært gjennom en rask utvikling de siste tiårene. 
– Da den første boka mi kom i 2006, var mange litt skeptiske til at det skulle handle om noe så alvorlig som krigen. Før i tiden forbandt de fleste tegneserier med underholdning og serier som «Donald», «Tuppen og Lillemor» og «Agent X». I dag, derimot, trenger man ikke lenger forsvare at man lager tegneserier om seriøse temaer, sier Ask.

Strøm bekrefter at tegneserie som kunstform fortsatt kan være litt uglesett av enkelte. 
– Det bygger på misforståelser eller fordommer, og det vil vi motvirke gjennom å løfte frem dokumentariske tegneserier, sier hun. 
Her får hun følge av Iversen på Lørenskog. 
– Vi vil vise at tegneserier er ordentlige bøker, at de både kan gi lesetrening og være like gode og faglig solide som tradisjonelle utgivelser. Vi kan iblant få spørsmålet «men kan du anbefale en ordentlig bok også?» av voksne, hvis vi anbefaler en tegneserie. Målet vårt er at det skal bli like naturlig for lånerne å ta med seg en tegneserie som en tradisjonell sakprosabok, og at dette skal gjenspeile seg i utlånsstatistikken, sier hun.

Bibliotekutlysningen 2024

Fritt Ord støtter i 2024 44 bibliotek med 2 618 700 kroner. Det kom inn 144 søknader. Støtten er det høyeste beløpet siden Fritt Ord begynte med bibliotekutlysninger i 2008.

Fritt Ord utlyste i 2024 for 17. år på rad tilskudd til litteraturformidling i norske bibliotek. Utlysningen gjaldt formidling av historie med utgangspunkt i norsk skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier. Hvert tilskudd er på kr 60 000, med ett unntak.

Hvert år siden 2008 har altså Fritt Ord utlyst midler til formidling av litteratur på bibliotekene. Formålet med utlysningene er å styrke bibliotekene som formidlingsarena og å vekke interesse for lesing og litteraturdebatt, stimulere til nyskapende formidling av språk og litteratur, og å styrke folkebibliotekene som formidlingsarena. De støttede prosjektene formidler litteratur blant annet gjennom debatter, foredrag og forfattersamtaler. Noen utlysninger er tematiske. I 2023 var utlysningen knyttet til sakprosa-utgivelser, i 2022 var temaet flukt og i 2021 ytringsfrihet.

Fritt Ord har totalt siden 2008 mottatt 1205 søknader til de foregående utlysninger og innvilget til sammen 34 mill. til 623 utvalgte prosjekter.

Bevilgninger i Fritt Ords bibliotekutlysning 2024: Fortalt Fortid

Alvdal kommune: Fortalt fortid: Hva skjedde med taterne i Norge?

Arendal bibliotek: Fortalt fortid – med nåtidsblikk

Asker bibliotek: Fortalt fortid: Viten og vilje – festival

Askøy Folkebibliotek: Fortalt fortid: Arrangementsrekke (kr 38 700)

Bamble bibliotek og litteraturhus: Fortalt fortid: Arrangementsrekke og Bamble forteller

Bergen kommune: Fortalt fortid: Hvem sin krig?

Biblioteket Enebakk kommune: Fortalt fortid: Jølsenuka i Enebakk

Biblioteket Lørenskog kommune: Fortalt fortid: Tegnet historie

Bærum bibliotek: Fortalt fortid: Historien vår i nytt lys

Deichman Torshov: Fortalt fortid: Tilbake til fremtiden

Farsund bibliotek: Fortalt fortid: De underfortalte historiene

Gjøvik bibliotek og litteraturhus: Fortalt fortid: Foredragsrekke innen sjangrene tegneserie, roman og sakprosa

Hadeland litteraturforum: Fortalt fortid: Vår historie – fortalt på ulike måter, med temaer aktuelle i vår tid

Hamar bibliotek: Fortalt fortid: Arrangementsrekke ved Litteraturscena

Haugesund folkebibliotek: Fortalt fortid: Arrangementsrekke og samarbeid på Haugesund folkebibliotek

Hustadvika kommune: Fortalt fortid: Hvem forteller historien – og hva forteller de?

Karmøy kommune oppvekst- og kulturetaten: Fortalt fortid: Lokal vikinghistorie og Amerika-utvandringen

Kongsberg kommune: Fortalt fortid: Kvinner i historia

Lillehammer kommune: Fortalt fortid: Historien illustrert 2025

Meløy bibliotek: Fortalt fortid: Bli kjent med historien rundt deg!

Moss kommune: Fortalt fortid: Mossebibliotekene Passe smalt – tverr historie

Nesodden bibliotek: Fortalt fortid: Å synliggjøre det usynlige

Nittedal bibliotek: Fortalt fortid: Hemmeligheter fram i lyset

Nordre Follo bibliotek: Fortalt fortid – i nåtid og fremtid

Porsgrunn bibliotek: Fortalt fortid: Blått blod

Rana bibliotek: Fortalt fortid: Something old, something new – fra vikinger til Ole Tobias Olsen

Randaberg folkebibliotek: Fortalt fortid: Dante – Inferno – Santa Muerte

Ringsaker kommune: Fortalt fortid: Hjem! Å reise fra og reise til

Rælingen bibliotek: Fortalt fortid: Historien kort fortalt – hvordan kunne det skje?

Sandefjord bibliotek: Fortalt fortid: Historien fortalt av Dag Solstad

Serieteket, Deichman Grünerløkka: Fortalt fortid: Tegna fortid

Stange bibliotek: Fortalt fortid: Fortiet historie

Stord folkebibliotek: Fortald fortid: Arrangementsrekkje om teikneserie, skjønnlitteratur og sakprosa

Søndre land kommune: Fortalt fortid: Arrangementsrekke.

Tromsø bibliotek og byarkiv: Fortalt fortid: Arrangementsrekke

Trondheim folkebibliotek: Fortalt fortid: Arrangementer om sakprosa

Tynset kommune: Fortalt fortid: Ikke på pensum

Tysvær bibliotek: Fortalt fortid: Arrangementsrekke

Vestvågøy kommune: Fortalt fortid: Hendelser på hav

Voss bibliotek: Fortalt fortid: Historieformidlinga sine moglegheiter

Ørland folkebibliotek: Fortalt fortid: Situasjonen i Europa

Østre Toten folkebibliotek: Fortalt fortid: Arrangementsrekke

Ålesund kommune: Fortalt fortid: Sagaenes verden – arven fra norrøn tid i moderne historiefortelling

Hva er biblioteksutlysningen? 

Hvert år siden 2008 har Fritt Ord utlyst midler til formidling av litteratur på bibliotekene. Formålet med utlysningene er å styrke bibliotekene som formidlingsarena. 

I 2023 søkte 76 bibliotek og 40 bibliotek fikk støtte til å arrangere debatter. Kunstig intelligens var det temaet som aller mest gikk igjen i søknadsbunken i 2023, forteller ansvarlig for utlysningen, senior rådgiver Oskar Kvasnes. I 2024 er det historiske tegneserier. 

Støtten fra Fritt Ord i 2023 var 2 395 000 kroner. Det var da det nest høyeste beløpet siden Fritt Ord begynte med bibliotekutlysninger i 2008. Her er Fritt Ords liste over hvilke bibliotek  som fikk støtte i 2023

Tidligere utlysninger og tema i Biblioteksutlysningen

2008: Åpen utlysning
2009: Finanskrise
2010: Åpen utlysning
2011: Poesi
2012: Nynorsk
2013: Skandinavia
2014: Roman
2015: Ungdom
2016: Språk
2017: Kanon
2018: Debatt
2019: Krig
2020: Økonomi
2021: Ytringsfrihet
2022: Flukt
2023: Sakprosa
2024: Historie

Les om bakgrunnen for Fritt Ords biblioteksutlsyning