Hvert år utarbeider de regionale helseforetakene rapporten, som en del av årlig melding fra de regionale helseforetakene til Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten ble overlevert på et seminar der også et utvalg av prosjektene fra rapporten ble presentert.

Forskning og innovasjon til pasientens beste 2022

- Jeg er imponert over aktiviteten i sykehusene etter å ha lest rapporten. En stor takk til pasienter som har bidratt i kunnskapsutviklingen. En like stor takk til fagfolk som gjennom dedikasjon og nytenkning forandrer og forbedrer vår felles helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Bjørn Egil Vikse, fagdirektør i Helse Vest RHF hadde gleden av å overrekke rapporten.

– Jeg er stolt av den innsatsen forskerne i tjenesten legger ned, til pasientens beste. Forskning og innovasjon er helt sentralt for at helsetjenesten skal fortsette å utvikle seg og kunne tilby bedre og mer målrettet behandling til pasientene. Vi har oppdrag og ambisiøse mål om klinisk behandlingsforskning og involvering av pasienter er særlig viktig.

Vikse ser også en utvikling hvor digitalisering spiller en stor rolle, både i forskningen og som tema for forskning.

- Skal vi møte utfordringene i tjenesten framover, er vi avhengig av digitalisering.

Kjønnsspesifikk forskning målt for første gang

For første gang presenteres det en måling av kjønnsspesifikk forskning i rapporten. Kvinnehelseutvalget leverte i mars 2023 sin utredning om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse (NOU 2023: 5 Den store forskjellen). Forskere som har prosjekter med finansiering fra de regionale helseforetakene, ble ved rapporteringen for 2022 bedt om å svare på spørsmål om prosjektet omfatter kjønnsspesifikk forskning. 66 prosent av prosjektene gjør ikke kjønnsspesifikke analyser, 20 prosent gjør det. 12 prosent gjelder tilstander som hovedsakelig rammer kvinner, fire prosent tilstander som hovedsakelig rammer menn. Rapporteringen er en del av bevisstgjøringen av disse forholdene ved forskningen.

Satsing på forskning i psykisk helsevern

Rapporten presenterer fire prosjekter innen psykisk helse. Dette er et viktig satsingsområde og i 2022 ble tildelt 123,7 millioner kroner til prosjekter innen dette feltet. Det utgjør det neste største området i tildelingene fra de regionale helseforetakene.

På St. Olavs hospital forsker de på nye kriterier for selvmordsfare. Forekomsten av selvmord etter utskriving fra psykiatrisk institusjon øker. Forskningen skal gjøre det enklere å finne og behandle høyrisikopasienter.

Kreftforskning fortsatt størst

Kreft er fortsatt det området som får størst del av de regionale helseforetakenes forskningsmidlene, 21 prosent i 2022.

På Haukeland universitetssjukehus har de testet direkte injisering i kreftsvulster på mennesker. 30 prosent av de norske pasientene i denne kliniske studien opplevde betydelig reduksjon av svulsten. Resultatet forskerne kan vise til etter at første fase nå er avsluttet, sier at injisering av medikamentet LTX-315 kan gi forlenget levetid for pasientene.

Digitalisering for oppfølging og som beslutningstøtte

Flere av prosjektene som presenteres i rapporten viser hvordan digitale verktøy eller kunstig intelligens kan gi oppfølging av pasienter på nye måter. Andre prosjekter sikrer beslutningsstøtte eller sterkere faglige fellesskap til helsepersonell.

Ved avdeling for digital helseforskning, Medisinsk klinikk på Oslo universitetssykehus, har programmet for stressmestring hos pasienter med kreft, appen StressProffen, gitt resultater. Resultater fra en randomisert kontrollert studie viser at StressProffen kan bidra til å redusere stress, angst og depresjon, og bedre kapasitet for selvregulering og livskvalitet for pasientene det gjelder.

Fremtidens oppfølging av kreftpasienter tar i bruk pasientrapporterte data i sanntid. Pasientens medvirkning styrkes, behandlingen blir basert på individuelle behov og pasienten får tryggere oppfølging under behandlingsforløpet. Kreftavdelingen i Nordlandssykehuset har innført digital oppfølging med Kaiku Health som standard for alle pasienter som får immunterapi.

Persontilpasset medisin

I januar 2023 la regjeringen frem en strategi for persontilpasset medisin. Persontilpasset medisin betyr skreddersydd forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging fra helsetjenesten. Målet er at persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av tjenesteutviklingen. Feltet er allerede en viktig del av forskningen i tjenesten. 42 prosent av prosjektene i 2022 var innrettet mot persontilpasset medisin. Disse prosjektene fikk 48 prosent, altså 498,5 millioner kroner, av de regionale forskningsmidlene i 2022.