Ny barnevernlov er en styrking med forbedringspotensial

– Særlig mener vi kompetansekravet de innfører ikke er tydelig. Loven åpner opp for «annen relevant utdanning». Det er uklart for meg hva dette betyr, og jeg er redd det også vil være uklart for arbeidsgiver. Det er vi skuffet over, sier Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene i FO.

En tverrfaglig barneverntjeneste er viktig. De oppgavene kompetansekravet er knyttet til, krever barnevernfaglig spisskompetanse. Det handler om kompetanse i barnevernsjuss, kombinert med kompetanse i de kompliserte skjønnsmessige vurderingene som må gjøres under saksbehandling i barnevernet. 

–  Argumentasjon for å styrke saksbehandlingskompetansen i barnevernet mister sin tyngde når kompetansekravet samtidig åpner for “andre relevante utdanninger”, uten at det spesifiserer nærmere hva dette er. Jeg skulle ønske loven var tydeligere på hva slags kompetanse som kreves, ikke bare nivået på den, sier Kråkenes. 

FO har levert høringsinnspill på at det bør konkretiseres hvilken kompetanse som er relevant for å kunne jobbe i barnevernet. 

–  Vi registrerer at Bufdir skal utarbeide en veileder om hva relevant kompetanse innebærer, men er usikker på om det vil være forpliktende nok. Dette blir viktig for oss å se nærmere på i det videre, sier Ole Henrik Kråkenes fra FOs ledelse.

FO er fornøyd med at barn og unge er sikret ettervern i det nye lovforslaget. 

–  Aller mest fornøyd er vi med at dagens lov styrker ettervernet. Aldersgrensen er allerede hevet til 25 år, men retten til hjelp har ikke vært tydelig. Det blir den nå. Nå er mange års kamp fra hele barnevernfeltet endelig tatt på alvor, sier Kråkenes. 

Ettervern ble først et tema i arbeidet med nytt lovforslag etter FO og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) iverksatte kampanjen «takk mamma, takk pappa». Denne satte fokus på temaet, og samlet 18 000 underskrifter for å sikre ettervern.