NVE foreslår nye krav i konsesjonsbehandlingen av vindkraft
– De nye kravene vi foreslår vil styrke og forbedre konsesjonsprosessen. Tiltakene skal blant annet bidra til at det blir tatt mer hensyn til konsekvensene for miljø og naboer i vindkraftsaker, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE.
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE gitt en rekke anbefalinger om nye krav og prinsipper som bør inkluderes i konsesjonsbehandlingen av vindkraft. Forslagene omfatter både grundigere utredninger, og flere nye standardvilkår som minimumsavstand til bebyggelse, maksimal høyde for vindturbinene og kortere frist for utbygging. Det er også foreslått nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser, og en prosess for nedlegging av vindkraftverk, der tilbakeføring og restaurering av landskapet er viktige temaer. Arbeidet er en oppfølging av Stortingsmeldingen om vindkraft på land.
Hensynet til miljø og naboer
Konsekvenser for miljø, naboer og annen virksomhet skal i større grad hensyntas, tydeliggjøres og påvirke konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker. NVE har foreslått flere tiltak som kan bidra til dette.
Å utrede konsekvenser er en viktig del av konsesjonsprosessen. NVE har foreslått at det stilles flere og mer saksspesifikke krav til konsekvensutredning av vindkraftverk. Dette inkluderer blant annet nye krav til hvilke metoder som skal benyttes, og krav til temaer som samfunnssikkerhet, folkehelse og naturmangfold.
– Vi mener at disse forslagene vil bidra til at vi får grundigere utredninger med jevnere kvalitet, sier Nordberg.
Tydeligere og mer oversiktlige konsesjonsvilkår er et annet forbedringspunkt. NVE har derfor lagt fram en ny mal for vilkår til vindkraftverk som har fått konsesjon. Malen inneholder både standardvilkår som bør være med i alle konsesjoner, og vurderinger av tematiske vilkår som bør brukes i enkelte saker, avhengig av lokale forhold. Eksempler på foreslåtte standardvilkår er minimumsavstand til bebyggelse, maksimal høyde for turbinene, frist for å sende inn detaljplan og bortfall av konsesjon dersom fristen ikke overholdes.
– Målet med alle tiltakene NVE har utredet og lagt fram er at de sammen skal bidra til riktig og tydelig vektlegging av fordelene og ulempene som vurderes i et vindkraftprosjekt, sier Nordberg.
Behov for mer forskning på virkninger av vindkraft
Ved å gjøre undersøkelser før og etter en vindkraftutbygging, kan vi lære mer om virkninger av utbygginger. Det samme gjelder effekten av avbøtende tiltak. Det er en anbefaling fra NVE at det innføres nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser. NVE foreslår å standardisere og systematisere kravene som settes til utbyggere om å gjennomføre slike undersøkelser.
Selv om for- og etterundersøkelser bidrar med viktig kunnskap, er det også behov for ytterligere forskning på effektene av vindkraft.
– Vi mener at det er behov for større studier og forskning på miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraft. Derfor anbefaler vi at det blir utredet ulike finansieringsmodeller for å gjennomføre slik forskning, understreker Nordberg.
Hva skjer når et vindkraftverk skal legges ned?
I Norge gis vindkraftkonsesjoner for inntil 30 år. Når et vindkraftanlegg skal legges ned må anlegget fjernes, og landskapet skal i så stor grad som mulig tilbakeføres til sin naturlige tilstand.
NVE har foreslått en saksbehandlingsprosess der det vil bli krav om å levere en detaljplan for nedleggingen. I detaljplanfasen vil viktige temaer være nettopp tilbakeføring og restaurering av landskapet. NVE vil etter en konkret vurdering sette vilkår om blant annet frister for fjerning og tilbakeføring, kompetanse, og godkjenning av tilbakeføringen.
Nøkkelord
Kontakter
NVEs pressetelefon
Tel:489 97 667pressevakt@nve.noBilder
Om Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte Noregs vatn- og energiressursar. NVE varetek også dei statlege forvaltningsoppgåvene innan skredførebygging. NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje ei effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystem og hjelpe til ein effektiv energibruk.
Følg pressemeldinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Ekstremværet Jakob: Flom- og jordskredfare nedjusteres til oransje og gult farenivå fredag1.11.2024 12:31:29 CET | Pressemelding
NVE nedjusterer farevarselet for jordskred til gult farenivå fredag. Det gjelder for deler av Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Farevarselet for flom nedjusteres til oransje farenivå fredag for deler av Sør-Norge, mens andre områder nedjusteres til gult farenivå.
Ekstremværet Jakob: Fortsatt rødt farenivå for flom og skred31.10.2024 11:49:24 CET | Pressemelding
Det er fortsatt rødt farenivå for flom for store deler Vestland torsdag og fredag. Faren for jord- og flomskred forblir også på rødt nivå for deler av Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Oppdatering om ekstremværet Jakob: farevarselet oppjusteres til rødt nivå for både flom og skred30.10.2024 16:09:36 CET | Pressemelding
NVE har onsdag ettermiddag oppgradert farevarselet for både flom og skred til rødt farenivå. Flomvarselet på rødt nivå gjelder for store deler av Vestland. Jord- og flomskredvarselet på rødt nivå gjelder for deler av Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Ekstremværet Jakob: Jord- og flomskredfare for torsdag oppjusteres til rødt farenivå30.10.2024 13:11:38 CET | Pressemelding
NVE har oppgradert farevarselet for jord- og flomskred torsdag . Dette gjelder for deler av Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Flomfaren forblir på oransje nivå , men varslingsområdet økes. Meteorologisk institutt (MET) har også utstedt et varsel for ekstremt mye regn på rødt nivå. Dette er en svært alvorlig situasjon som kan føre til omfattende konsekvenser og skader.
Den varme sommeren i Nord-Norge tok hardt på breene - rekordunderskudd på Langfjordjøkelen30.10.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
Sommersesongen 2024 var svært varm i Nord-Norge. I Vest-Finnmark viser bremålingene det største underskuddet som er målt på Langfjordjøkelen siden målingene startet i 1989. I gjennomsnitt har tykkelsen på breen minket over 4 meter siden i fjor.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom