Nuclear Weapons Ban Monitor 2019 identifiserer 31 land som såkalte «atomvåpen-medskyldige» stater. Norge er blant disse. Disse 31 landene har ikke atomvåpen selv, men godkjenner gjennom ordninger for utvidet kjernefysisk avskrekking at en eller flere allierte stater skal fortsette å besitte atomvåpen på deres vegne, og potensielt bruke atomvåpen på deres vegne. De bistår og oppfordrer derfor til en praksis som strider med atomvåpenforbudet.

-Det er ikke bare de ni atomvåpenstatene som står i veien for at det internasjonale samfunn skal oppnå målet om en verden fri for atomvåpen. Det gjør også de 31 atomvåpen-medskyldige statene. Forbudstraktaten, som ble vedtatt i 2017, gjør at det blir mer fokus på disse statenes rolle, sier Norsk Folkehjelps Grethe Lauglo Østern, som er redaktør for Nuclear Weapons Ban Monitor.

De ni atomvåpenstatene og de 31 atomvåpen-medskyldige statene støtter ikke FN-traktaten som forbyr atomvåpen, mens totalt 135 land kategoriseres i rapporten som traktatens støttespillere.  

-Per oktober 2019 er det totalt 135 stater som støtter atomvåpenforbudet. 32 av dem har ratifisert – det vil si forpliktet seg til å følge – forbudet. Ytterligere 48 stater har undertegnet, men ikke ratifisert ennå. I tillegg har 55 land stemt for forbudet i FN, men ikke ennå undertegnet eller ratifisert. Oppslutningen er høy i alle verdensdeler utenom Europa, der 34 stater (eller 69%) i dag er imot å undertegne den. Bare 17 land i verden har ikke tatt stilling til forbudstraktaten i det hele tatt ennå, forklarer Østern.

Forbudet blir bindende, internasjonal lov når 50 land har ratifisert. Nuclear Weapons Ban Monitor viser at trakten er på god vei mot dette målet, selv om flere atomvåpenstater aktivt motarbeider den. Blant statene som så langt har ratifisert er Kazakhstan og Sør-Afrika, som begge tidligere har hatt atomvåpen, men bestemt seg for å gi dem opp.

-En faktabasert debatt om atomvåpenforbudet er avgjørende for at vi skal kunne oppnå målet om en verden fri for atomvåpen. Det gjelder både for oss i sivilsamfunnet og for politikere og diplomater. Denne rapporten er helt avgjørende for å samle og tilgjengeliggjøre data, sier Henriette Westhrin.

Selv om atomvåpenstatene stritter imot forbudet mener Westhrin at det er viktig at land uten atomvåpen tar ledelsen og blir de første landene som blir parter til denne nye avtalen. På den måten skaper de en norm som sier at atomvåpen er uakseptable og et internasjonalt rammeverk for å ruste ned til null.

-Forbudstraktaten må brukes som et verktøy for å bryte ned flere tiår med stilltiende aksept for og medvirkning til atomvåpen-trusselen. Den må også brukes til å oppfordre stater som Norge til å slutte å rettferdiggjøre «fordelene» med atomvåpen. Vi er ikke naive. Vi vet at det vil ta lang tid før forbudstraktaten vil få atomvåpenstatenes aksept og føre til nedrustning. Avtalens innflytelse vil bli bygget gradvis og avhenge av hvordan den tas imot og brukes av hver og en stat i FN. Vi ser fram til å fortsette å følge denne utviklingen med Nuclear Weapons Ban Monitor, avslutter Westhrin.

Rapporten Nuclear Weapons Ban Monitor 2019 er vedlagt eller kan leses på banmonitor.org