Norsk Folkehjelp fordømmer Estlands beslutning om å trekke seg fra Minekonvensjonen

Dette dypt beklagelige vedtaket er et angrep på folkeretten og det humanitære imperativet, og øker faren for sivile i en tid hvor normene som skal beskytte dem allerede er under sterkt press. Minekonvensjonen er en bærebjelke i både humanitærretten og det humanitære nedrustningsarbeidet. 

Med denne beslutningen slutter Estland seg til en gruppe europeiske land som nå velger å trekke seg fra det globale engasjementet som beskytter sivile mot antipersonellminer. Disse våpnene skiller ikke mellom soldater og sivile, og bruk av disse våpnene bidrar til lidelse, fordrivelse og miljøskader – ofte i lang tid etter at en konflikt er over. 

– Minekonvensjonen representerer en felles internasjonal erkjennelse om at antipersonellminer ikke har noen plass i moderne krigføring. Å vende ryggen til denne forpliktelsen er et tilbakeskritt for internasjonal humanitærrett, for beskyttelsen av sivile – og for menneskeverdet, sier Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp. 

– Gjennom vårt arbeid i mineutsatte områder over hele verden, ser vi daglig hvordan antipersonellminer ødelegger livsgrunnlag og blir en ekstra påkjenning i lokalsamfunn som allerede kjemper med fattigdom og etterdønninger av krig, legger han til. 

Norsk Folkehjelp oppfordrer Estland til å revurdere sitt standpunkt og bekrefte sin forpliktelse til å beskytte sivile og de internasjonale normene som har gjort verden tryggere de siste tiårene. Vi oppfordrer alle statspartene til Minekonvensjonen til å opprettholde sin støtte til avtalen og ta klar avstand fra ethvert forsøk på å svekke en regelbasert verdensorden. 

– Nå er ikke tiden for å trekke seg tilbake fra våre humanitære forpliktelser, men for  å styrke dem, avslutter Johansen.