Norsklærere må ta tak i samisk litteratur som litteratur
─ Norskfaget i skolen er laget på 1800-tallet som en del av nasjonsbyggingen. Faget skulle forme gode nordmenn og gi landet en enhetlig kultur og språk, og i norskfaget var det derfor ingen plass til det samiske.
Det sier Jonas Bakken, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, der han forsker på norskfaget og lærerutdanningen.
─ Alle vi som jobber med norskfaget, må ta tak i dette. Vi trenger mer kunnskap, ikke minst om hvordan vi skal undervise om det samiske i klasserommet.
Dugnad for norskfaget
For forskning på samisk litteratur har det vært det altfor lite av i nordiskfaget ved universitetene. Over hundre år med neglisjering av denne typen kulturuttrykk må det gjøres noe med, ifølge Bakken:
─ Det er viktig å forske på denne typen kulturuttrykk, og vi må diskutere hvordan samisk språk og litteratur kan bli en likeverdig del av norskundervisningen.
Og det er i ferd med skje noe.
─ De nye læreplanene i skolen har sterkere fokus på samisk språk, og enkelte forskere har satt i gang diskusjonen om det samiske stoffets plass i skolen.
Bakkens nyeste artikkel handler om hvordan samisk litteratur blir fremstilt i norske lærebøker.
─ Et foreløpig funn er at en tradisjonelt har sett på norsk litteratur som interessant å lese i seg selv, mens samisk litteratur har blitt brukt for å lære noe om samisk kultur og sånn sett uten større verdi som litteratur, sier han.
En mer dempet kamp
Bakken bidrar selv også. Han har studert to bøker skrevet av to samiske multikunstnere: Nils-Aslak Valkeapää og Ella Marie Hætta Isaksen. Bøkene er utgitt med 50 års mellomrom.
Isaksen skriver personlig og oppriktig i sin bok «Derfor må du vite at jeg er same» fra 2021, mens Valkeapää skriver i en ironisk og aggressiv stil om samenes situasjon i «Helsing frå Sameland» fra 1971.
─ For Valkeapää var det viktigste var å få samenes sak på agendaen, og da var det nødvendig å rope høyt, forteller Bakken.
I dag er mange viktige kamper vunnet. Det gjenspeiler seg i bøkene, ifølge Bakken:
─ Valkeapää bruker en provoserende form og driver harselas ved å tilsynelatende overta majoritetsbefolkningens fordommer om samer for å tvinge frem en reaksjon, mens Isaksen skriver mer neddempet og personlig om hvordan det er å vokse opp som same nå.
Stolthet skal knuse skammen
Stolthet og skam er stikkord som kjennetegner begge bøkene.
Både Valkeapää og Isaksen fremhever hvordan den samiske befolkningen har blitt holdt nede via skamlegging av eksemplevis klesstil, talemåte og væremåte.
─ De to forfatterne skriver helt bevisst frem det samiske som noe samer skal være stolte av, for som Isaksen sier, er det «kun stolthet som trumfer skam», sier Bakken.
Bakkens studie er del av et forskningsprosjekt om minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur.
Et viktig poeng er hvordan minoritetspersoner fremstiller seg selv som «skamløse» i møte med majoritetskulturen for å skape endring.
─ Og det er nettopp «skamløse» og stolte Valkeapää og Isaksen fremstår i bøkene de har skrevet. Med det vil de begge inspirere andre, tror Bakken.
Kilder
Bakken, Jonas (2022): Rhetorical Strategies of Unashamed Sámi Citizens, NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research.
Bakken, Jonas (2023): Sámi literature in Norwegian language arts textbooks. Scandinavian Studies.
Fakta
- I Bakkens artikkel gjør han er retorisk analyse av Nils-Aslak Valkeapääs pamflett «Helsing frå Sameland» fra 1979 og Ella Marie Hætta Isaksens bok «Derfor må du vite at jeg er same» fra 2021
- Begge forfatterne fremstiller seg som stolte og «skamløse» samer som utfordrer fordommer for å inspirere andre samer til å være stolte av bakgrunnen sin.
- Nils- Aslak Valkeapää (Áillohaš.) (1943-2001) var en nordsamisk forfatter, aktivist, komponist, joiker og illustratør som blant annet var den første og hittil eneste samiske forfatter som har vunnet Nordisk råds litteraturpris.
- «Helsing frå Sameland» ble nylig gjenutgitt på Pax forlag.
- Ella Marie Hætta Isaksen (født 1988) er artist kjent fra bandet ISÁK, skuespiller, aktivist og forfatter og blant annet kjent for å vunnet «Stjernekamp».
- Bakkens forskning er en del av prosjektet «Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur», der temaet er å belyse forholdet mellom litteratur og demokrati.
Kontakter
Jonas BakkenProfessorInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning
Tel:95868157jonas.bakken@ils.uio.noBilder
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
Hvordan foregår utdanning og opplæring i fengsel?3.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
På grunn av en oppvekst preget av kaos, uro og kriminalitet, har ikke «Isak» fullført skolegangen sin. Dette prøver han å gjøre noe med, samtidig som han soner dommen sin i Oslo fengsel. Hør historien til "Isak" i siste episode av "Det virker!".
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom