Eiendomsskatt må være den mest upopulære skatten i Norge. Det skyldes ikke nødvendigvis en motvilje mot å betale skatt, men at skatten oppleves som vilkårlig og urettferdig. Hytteeiere protesterer når de betaler millioner i skatt uten å få noe igjen. Boligeiere rister på hodet av uforklarlige forskjeller mellom to tilsynelatende like boliger. Og alle gremmer seg over alle ressursene som går med til først å taksere eiendommer og deretter å behandle alle klagene.

En ordfører sa en gang til meg: – Vi hadde trodd eiendomsskatten skulle gi oss et par ekstra årsverk i hjemmesykepleien, men hittil har vi bare oppnådd to ekstra årsverk på eiendomsskattekontoret ...

Lov og rett

Lov om eiendomsskatt gir kommunene en hjemmel til å kreve inn skatt og noen tydelige prinsipper for hvordan dette skal skje, samtidig som den tar sikte på å beskytte skattebetalerne mot en alt for hard beskatning.

For bolig og fritidsbolig sier loven at taksten ikke skal overstige markedsverdien (selv om kommunen bruker sjablongregler for taksering), at kommunen skal bruke en obligatorisk reduksjonsfaktor, at skattesatsen ikke skal overstige 4 promille – og at skatten skal innføres gradvis.

I paragraf 13 andre ledd står det:

Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader som følgje av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal skatten for slik eigedom vere kr 1 for kvart kr 1 000 av takstverdet (1 promille).

Nå mener Nesbyen kommune at de ikke trenger å forholde seg til denne bestemmelsen. De mener nemlig at denne regelen ikke gjelder likevel, fordi de har hatt eiendomsskatt i sentrum i flere år. De har riktignok endret utskrivingsalternativ og skattlegger tusenvis av eiendommer for første gang, men det er i prinsippet ikke første gang de skriver ut skatt på bolig.

At Nesbyen har funnet et smutthull i loven, er en fattig trøst for hytteeiere som får en skatteregning på over 10 000 kroner sånn helt uten videre. Dette er en stor og plutselig ekstrakostnad, selv om kommunen kanskje greier å fakturere i flere rater. Og husk: Selv om du har sett opptil flere direktører kjøre Tesla gjennom Hallingdal, betyr det ikke at alle hytteeiere er rikfolk som kan ta en slik regning på strak arm – særlig ikke i 2021 når mange nordmenn står uten jobb eller er permitterte.

Anstendighet eller smutthull?

Norsk Hyttelag oppfordrer Nesbyen kommune til å respektere lovens intensjon om å skjerme vanlige skattebetalere for brå og plutselige skatteøkninger. Det er en grunn til at bestemmelsen om gradvis økning av skattesatsen ble innført. Og selv om du har funnet et smutthull i loven og advokaten sier at det er trygt, så er du ikke nødt å bruke det.

Det er fullt mulig å endre skattesatsen til fordel for skattebetaler når som helst i løpet av året. Det normale vil være å gjøre det før skatten skrives ut i slutten av måneden. Og Nesbyen vil i så fall være i godt selskap:

Da Trysil fikk nye takster i 2019, viste deg seg at eiendomsskatten lå an til en dramatisk økning. På et kommunestyremøte i februar ble det derfor vedtatt å redusere skattesatsen til 1 promille. Skattesatsen er senere økt til 1,8 promille og senere til 2,3 promille, men da i form av en gradvis skatteøkning.

Hytteeiere i Sør-Fron fikk doblet skatten over natten i 2019. Kommunestyret rakk aldri å gjøre noen endring før skatten ble skrevet ut, men i april ble det vedtatt å redusere skattesatsen fra 5,9 til 3,8 promille. Skattereduksjonen ble utlignet på de gjenstående betalingsterminene.

Og for ordens skyld: Da Midtre Gauldal skrev ut eiendomsskatt i 2015, var de litt på etterskudd, men mente de hadde funnet et trygt smutthull i loven. Det hadde de ikke! I slutten av 2016 påla Sivilombudsmannen kommunen å tilbakebetale all eiendomsskatt for hele 2015, totalt 12 millioner kroner med renter.

Sett ned skatten nå

Nesbyen kommune har fortsatt mulighet til å sette ned skattesatsen for eiendomsskatt til 1 promille, eventuelt til 2 promille om man regner 2020 som første år med eiendomsskatt.

Kommunen har to alternativ: Det ene er å differensiere skattesatsen og innføre redusert skattesats og gradvis opptrapping bare for fritidsbolig. Det andre er å redusere skattesatsen for både bolig og fritidsbolig. Om økonomien tillater det, høres det siste mest fornuftig ut. Om ikke annet, så av hensyn til boligeierne i sentrum som har "dradd lasset alene" siden 1976 da Nesbyen første gang innførte eiendomsskatt i "område utbygde på byvis".

For en kommune som ønsker å opprettholde et godt forhold til hytteinnbyggerne sine, kan måtehold være et godt prinsipp.

Audun Bringsvor
Generalsekretær i Norsk Hyttelag