Norsk Folkehjelp: regjeringen gjør ikke nok for å demme opp for pandemiens ulikhetsskapende effekter

–Norge, og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, har lagt mye innsats og prestisje i støtte til det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax. Samtidig har den norske regjeringen gjort lite for å demme opp for pandemiens ulikhetsskapende effekter. Dypere forskjeller og fattigdom setter internasjonalt utviklingsarbeid flere år tilbake, og koster hele verden dyrt, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin.

Verdens rike land ser nå endelig slutten på koronakrisen og nærmer seg en gradvis gjenåpning, mens Norsk Folkehjelps partnere melder om økende brudd på menneskerettigheter, økt gjeld, nesten null i skatteinntekter og helsesystemer nær kollaps. Samtidig er landene de bor i bakerst i vaksinekøen og 6,5 milliarder mennesker må vente både to og tre år på vaksinen, om ikke lenger.

–De rike har blitt rikere og de fattige mye fattigere. Hele 86 prosent av de aller rikeste i verden har mer i dag enn før pandemien, mens anslag viser at antallet ekstremt fattige kan øke med så mye som 400 millioner, sier Catharina Bu, som er rådgiver i Tankesmien Agenda, og medforfatter av rapporten.

Demokrati og grunnleggende menneskerettigheter har blitt svekket og presset tilbake det siste året.

Under dekke av pandemien er det i en rekke land innført nye strenge lover og tiltak som har innskrenket menneskers grunnleggende friheter.Én av Norsk Folkehjelps partnere i Kambodsja sier det slik: «Før pandemien, krympet det offentlige rommet for å ytre seg, nå er det nesten lukket», forteller Westhrin.

I rapporten kommer Norsk Folkehjelp og Agenda med fire anbefalinger til hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra effektivt mot ulikhet.

• Offentlige og universelle velferdstjenester for alle

Norsk bistand bør i større grad prioritere utviklingen av offentlige, universelle helse- og utdanningssystemer og trygdeordninger. Det er land med solide velferdssystemer og høy grad av tillit som har klart seg best under pandemien.

• Økt støtte til sivilsamfunn og fagbevegelse

Disse utfordrer maktkonsentrasjon og her er det spesielt viktig med lokale aktører som jobber for demokratiske rettigheter, og som kjemper mot korrupsjon og ulovlig kapitalflukt.Norge må gi en kraftig økning i støtten til styrking av arbeiderrettigheter og sosial dialog.

• Rettferdig finansiering

Fattige lands inntekter må opp, blant annet gjennom skatt. Norge bør øke innsatsen både i bistandsprogrammet Skatt for utvikling og i kampen mot kapitalflukt og skatteparadis. I tillegg må gjeld slettes.

• Styrket internasjonalt samarbeid om vaksiner

Vi må kreve mer åpenhet fra legemiddelselskapene, rettferdig prissetting og overføring av teknologi til land i sør. Norge bør innta en brobyggerrolle i Verdens handelsorganisasjon for å endre det internasjonale patentregelverket for vaksiner.

Ulikhet kan bare bekjempes dersom folk som utsettes for det, selv kan organisere seg og skape motmakt. Vaksinedistribusjon går for sakte og er uansett ikke nok. Den bunnløse urettferdigheten som preger verden har blitt både større og mer synlig under pandemien, og hemmer både bekjempelse av pandemi og økonomisk utvikling på lengre sikt, avslutter Westhrin.

Rapporten legges ut tirsdag 13.04, klokken 08.00: www.folkehjelp.no/ulikhetspandemien